Ørken: fra problem til ressurs

En ørken er definert som et område med mindre enn 250 mm nedbør per år. Ørkenområder utgjør nå 1/3 av jordas landområder, innberegnet kalde ørkener slik som på nord- og sørpolen. Men det er de varme ørkenområdene som er interessante i vår sammenheng. Tidligere har de vokst og krympet i takt med variasjoner i nedbør, men nå eser de ut pga menneskelig aktivitet. Jordbruksområder på størrelse med Nebraska går tapt til ørken hvert år. Folk må flykte og landet ligger brakk, med knapt noe plante- eller dyreliv overhodet.

 

Fra salt til søtt!

Behovet for ferskvann har doblet seg de siste 20 åra og øker fortsatt, mens mengden nedbør i verden holder seg temmelig konstant. Eneste alternativ for mer vann er derfor havet. Jordbruket står for 70% av verdens vannforbruk, og enda mer i tørre strøk. Et lovende konsept for å redusere dette er nå igang under navnet “Seawater Greenhouse”. Dette høres i utgangspunktet absurd ut – man kan da ikke vanne planter med saltvann? Nei, selvfølgelig ikke. Det konseptet innebærer er en enkel og low-tech måte å avsalte sjøvann på, uten stor energibruk. Ideen bak er at man ikke trenger så mye flytende vann for å dyrke planter, det holder langt med fuktig luft.

Prinsippet er enkelt: på vei inn i drivhuset går lufta gjennom en vegg med sildrende sjøvann og tar da opp i seg fuktighet. Samtidig blir den kjølt ned av havvannet. Inni drivhuset kan dermed plantene nyte ørkenens sterke sollys uten den drepende varmen og tørken. På vei ut av den andre enden av drivhuset blir restfuktigheten fra lufta kondensert til flytende ferskvann.

Seawater Greenhouse opererer med en relativ luftfuktighet oppimot 90%, og plantene trenger da bare en brøkdel så mye vanning som i vanlige drivhus. Dermed blir det ferskvann til overs til mennesker og dyr – drivhuset skaper mer vann enn det bruker!

På tross av den høye fuktigheten har det vist seg at det er mindre problemer med sykdommer og parasitter enn i vanlige drivhus. Man vet ennå ikke helt hvorfor, men antar at det skyldes at lufta renses for sporer og insekter ved å gå gjennom saltvannet.

 

Naturen tar jobben

Men Seawater Greenhouse er mer enn bare en ny type drivhus. Man tenker her helhetlig og systemisk, og tilpasser seg vær, vind og landskap for å utnytte naturens egne prosesser. Drivhusene plasseres i karrige kyststrøk, og der er det jo også vind1. Det første prosjektet ble bygget på Tenerife, og der var vinden sterk nok og konstant nok til å drive lufta gjennom drivhuset slik at man ikke trenger energi til vifter. Systemet er ekstremt energi-effektivt: 1 kilowatt strøm brukt på vannpumpene fjerner 500 kilowatt varme-energi fra drivhuset, og ferskvannet blir utvunnet med bare 3 kilowatt-timer per kubikkmeter vann.

Mange steder finnes også søkk i landskapet lavere enn havoverflaten, slik at saltvannet kan renne ned passivt uten bruk av pumper. 

 

“Fontene-trær”

Men drivhusene behøver ikke bare være en boble av liv i et goldt landskap, de kan også bidra til å gjøre omgivelsene mer fruktbare. Vannet som fanges og brukes rømmer etterpå ut som fuktig luft, og hvis drivhusene plasseres på steder med høydedrag bak vil denne lufta drives oppover, kjøles ned og kondensere som dugg. Dette skjer naturlig der det er vegetasjon, men i avskogede områder må vi hjelpe naturen. Løsningen er så enkel som å spenne opp store nett som “tåkefangere”, og vannet som drypper fra dem vil gi vekstmuligheter for trær som etterhvert kan overta nettenes jobb. På Tenerife fanger f.eks. skogen oppover fjellet Teide tre ganger mer vann enn det øya får som regn. Dette er ikke ny kunnskap, urbefolkningen Bimbache på nabo-øya El Hirro samlet drikkevannet som dryppet fra bladene, og ideen om “Fontene-treet” var hellig i deres mytologi. Mye seinere skrev sønnen til Cristopher Columbus om sin fars reiser i Karibia:

“Torsdag 22 juli 1494 reiste han videre mot Jamaica… Himmelen, lufta og klimaet var konstant: hver ettermiddag kom en regnskur som varte en times tid. Admiralen skriver at han tillegger dette landenes store skoger; han visste fra erfaring at dette tidligere også skjedde på Kanariøyene, Madeira og Azorene, men etter avskogingen av disse øyene har de ikke så mye tåke og regn som tidligere”

 

Billig

De fleste ørkenstrøk finnes i fattige land. Et viktig kriterie for designet av Seawater Greenhouse  har derfor vært å bruke enkel teknologi for å holde kostnadene nede. Drivhusene er en stålramme som dekkes med gjennomsiktig plast-folie. Polyetylen er valgt fordi det er billig og relativt miljøvennlig: det kan lett materialgjenvinnes, og ved brenning frigjøres bare karbondioksyd og vanndamp. Nylig har det også blitt oppdaget at visse typer bakterier kan brukes til å bryte ned denne plasten2

 

Sahara Forest Project

Seawater Greenhouses trenger så lite energi at de lett kan drives med noen få solpaneler. Dette er en stor fordel siden det ikke finnes strømnett i folketomme ørkener. Men det finnes bedre måter å gjøre sol om til strøm på enn med solpaneler. Områdene egnet for dette drivhussystemet er også ideelle for “Concentrated Solar Power” (CSP). Istedenfor solpaneler brukes da en masse speil, som allesammen retter sollyset mot et sentralt tårn. Her koker varmen vann til damp, som så driver en vanlig turbin og strømgenerator. Dette koster bare en brøkdel av anlegg med solpaneler, og passer godt sammen med drivhusene. Slike solkraft-anlegget omdanner 20-30% av lysets energi til strøm, og restvarmen kan brukes til å fordampe sjøvann som kondenseres til enda mer ferskvann. På denne måten kan opptil 85% av den samlede solenergien komme til nytte. Seawater Greenhouse er effektive støvfangere, og ved å plassere dem rundt kraftverket blir det lettere å holde speilene fri for ørkenstøvet.

Dette er essensen av visjonen Sahara Forest Project, en storskala anvendelse av Seawater Greenhouse kombinert med CSP. Overskuddsvannet brukes til hager mellom drivhusene og kraftverket, der de er skjermet mot vind og støv. Og på baksiden av det hele, i le av vinden, gjør den økte luftfuktigheten at hardføre arter som Jatropha kan klare seg helt uten vanning. Slike anlegg kan bygges så store du vil. På sikt kan man slik få opp ekte skoger, som når de blir store nok selv forårsaker regn. Jada, Sahara kan gjøres grønn, og produsere både vann og jordbruksprodukter. Noe å tenke på når man investerer vårt enorme overskudd av oljepenger utenlands…?

Den potensielle energimengden fra Sahara er enorm, hver kvadratmeter sand mottar opptil 800 W solenergi. Hadde vi dekket 3% av Sahara med solkraftanlegg ville det vært nok til hele verdens energibehov! Flere planer er utarbeidet for å knytte EU, Midt-Østen og Nord-Afrika (EUMENA) sammen energi-messig, hvor solkraft fra relativt folketomme områder sør og øst for Middelhavet kan forsyne det tett befolkede og industrialiserte Europa med fornybar strøm via høyspente undervannskabler (HVDC)^*. Det vil kreve store investeringer, men er antakelig nødvendig for å redusere CO₂-utslippene fra Europa så mye som trengs.

 

Håp og vilje

Vi blir stadig bombardert med info om nye sammenbrudd i planetens økologiske kontroll-mekanismer og klima-systemer, og det er lett å bli resignert, gi opp i forhold til det som ser ut som uoverstigelig store prosesser. Men vi må ikke glemme at det er vi mennesker som på ganske kort tid har brakt planeten vår til den tilstanden den er i dag, og det står derfor også i vår makt å bringe den tilbake til en fungerende balanse igjen. Det er merkbart at vi som global sivilisasjon er på gli, og det dukker stadig oftere opp glupe og effektive forslag til hvordan vi kan dekke våre materielle behov på en bærekraftig måte. Som så ofte er det bare politisk vilje som gjenstår. Og den kommer den, fordi den må komme, men som vanlig er dette et forsinket og tregt system med endeløs tautrekking fra sterke økonomiske særinteresser – før virkeligheten til slutt presser fram de endringer som må til.

Are Hansen

Last ned  Sahara Forest Project proposal  (PDF)

^* Se  www.desertec.org

Les også «Norge gjør ørkenen grønn»