Gateavisa har fått et e-postintervju med Pat Rie Arch i Mannsgruppen Blottar. Blottar er en av mange grupper som i dag reagerer mot at feministene har fått bestemme norsk likestilling på egne premisser. Med en dose humor og en dose alvor svarer Pat på hva han synes om norsk «likestilling».
Hvorfor Pat Rie Arch og Mannsgruppen Blottar?
Navnet Blottar ble til under en diskusjon med Hohrek Unde (nestleder i Blottar) da jeg lette etter et litt satirisk motnavn til Kvinnegruppen Ottar. Det naturlige valget falt på Mannsgruppen Blottar, spesielt siden ordet «blotter» gjerne forbindes med grisete menn, og ikke med kvinner. Det samme gjelder navnet mitt Pat Rie Arch, som er ment som en harselering med feminstenes fiksering på det «kvinnefiendtlige patriarkatet».
Forklar logoen deres?
Logoen viser en eldre herre som viser sine edlere deler foran en enda eldre kvinne. Herren er åpenbart en blotter, og nyter å vise seg for fruen med vesken. Denne illustrasjonen er spesielt ment for å vise meningen bak gruppens navn. Vi er godt fornøyd med logoen.
Hva mener dere er galt med måten menn behandles på i Norge i dag?
Først og fremst mener vi at dagens fokus på likestilling er feil, nettopp fordi likestillingen mellom menn og kvinner i Norge ble oppnådd for lenge siden. Likestilling, slik vi ser det, skal bety like muligheter og rettigheter, og det har vi i Norge per i dag. Det forekommer for eksempel ikke at en kvinne får mindre betalt enn en mann for likt arbeid. Saken om at kvinner tjener 85 øre for hver krone menn tjener har ingenting med mangel på likestilling å gjøre. I tillegg så nevnes aldri for eksempel omskjæring av guttebarn i u-land som et problem i det offentlige; kun kvinnelig omskjæring blir nevnt som problematisk. Videre får brystkreftforskning på verdensbasis alt for mye penger fremfor for eksempel forskning på prostatakreft. Med andre ord blir fokuset for ensidig, mener vi i Blottar.
Vi mener også at samfunnet stadig feminiseres, at de myke, feminine verdiene til stadighet overskygger samfunnet. For oss er ikke dette naturlig. Mannskulturen svinner sakte, men sikkert hen. Det er ikke lenger rom for machokulturen i dagens Norge. Dette bidrar til å svekke mannens posisjon i samfunnet, og fremfor alt bidrar det til å svekke det mangfoldet av uttrykk vi en gang hadde.
Bør kvinner også måtte gjøre militærtjeneste?
Naturligvis. Likestilling omfatter like rettigheter og muligheter for begge kjønn og da må også pliktene mellom kjønnene fordeles likt. Det er en skam at likestillingsdepartementet gang på gang har sagt nei til å gjøre alle norske kvinner vernepliktige.
Hva mener dere om barnefordelingssaker?
Her mener vi det må komme et lovverk på banen som sikrer at menn i slike saker kommer bedre ut enn de gjør. Det er et kjent faktum at kvinner i alt for mange tilfeller får den primære omsorgsretten for barna. Far har minst like stor rett på omsorgsretten til sine barn som mor og her er det klart noe må gjøres. Nøyaktig hva har ikke vi tatt standpunkt til enda.
Synes dere menn behandles riktig i reklame og media generelt? Hva kunne vært annerledes?
Dessverre bugner det over av mannsfiendtlig reklame i alle mediekanaler. Dette gjelder ikke bare reklame, men ofte såkalte «sitcoms» der mannen ofte blir presentert som en halvsprø guttunge som trenger sin kone som stabiliserende faktor. Barn og unge risikerer å vokse opp i den tro at dette faktisk er virkeligheten. Svært skremmende. Et godt eksempel er komedieserien «According to Jim» som går på TV3, der familiefaren Jim skildres som en mann som alltid må reddes av eller forklare seg for sin kone, matriarken.
Antall reklamer og andre serier er for mange til å kunne listes opp. Det skal riktignok sies at mye innenfor media kan anses for å være kvinnefiendtlig, men vi ønsker å skifte feministenes nedlagte samfunnsfokus på kvinnefiendtlige medieprodukter, til kjønnsfiendtlige medieprodukter, som ikke ekskluderer det mannlige kjønn.
Hva mener dere om loven mot sexkjøp?
Vi mener loven mot sexkjøp er fullstendig feilslått politikk, og det er jo ingen hemmelighet at loven er et resultat av ekstrem feministisk lobbyisme. Man kan lese mer om Blottars synspunkt på dette punktet på våre nettsider, men kort fortalt mener vi at salg og kjøp av sex er en industri som aldri vil forsvinne. En kvinne som ønsker å selge sex, vil få solgt denne sexen uavhengig av et forbud. Forbudet er i våre øyne svært naivt, og er mer et desperat håp om å gi en signaleffekt enn noe annet. Prostitusjon vil aldri forsvinne. Det eneste dette forbudet gjør er å tvinge jentene til å jobbe mer i skjul.
Hva mener dere om pornografi?
Vi er 100% for pornografi, og ønsker faktisk en ny pornolov i Norge som gjør det lovlig å selge og leie hardporno. I motsetning til Ottar ønsker vi ikke å «begrense menns seksuelle rettigheter» ved å forby pornografi; vi ønsker å gjøre pornografi enda mer tilgjengelig. Og så ønsker vi å påpeke at det lages tusenvis av pornografiske filmer spesielt for kvinner, så pornografi er ikke kun for menn.
Burde seksualundervisningen i skolen være annerledes?
Nå er det lenge siden jeg fikk seksualundervisning på skolen, men Blottar mener først og fremst at dette er et tema som burde ligge utenfor skolen. Her hviler et stort ansvar på foreldre rundt omkring i Norges land.
Er det riktig med kjønnskvotering?
Absolutt ikke. Dette er et stort problem som ikke skaper noen som helst form for likestilling. Det er ironisk at regjeringen, for å oppnå likestilling, tar i bruk diskriminerende metoder. Det er en skam at enkelte menn må forlate stillingene sine som de gjerne har hatt i årevis, for å slippe til en kvinne grunnet et lovpålegg. Dette skjedde faktisk i januar i år da kommunalt ansatte styremedlemmer måtte pakke veskene sine for å slippe til kvoterte kvinner. Er man interessert i vite mer om hva vi mener om denne saken kan man logge seg på Blottar sine nettsider.
Det sies at menn er de nye taperne i skolen. Hvordan kan man rette på dette?
Menn er definitivt taperne i skolen slik læreplanen er nå. Teori prioriteres og læremetoder som diskusjonsmøter og pugging dominerer. Dette er metoder som generelt fungerer spesielt bra for jenter, noe som er positivt, men det ekskluderer dessverre guttene. Derfor må det satses i langt større grad på praktiske arbeidsmetoder for tillæring av teoretisk stoff, samt en økt rekruttering av mannlige lærere. De fleste lærere i grunnskolen i dag er dessverre kvinner, noe som kan være negativt for guttene. Her trenger vi et langt større mangfold enn hva vi har i dag.
Hvordan kan man engasjere seg i mannesaken?
Først og fremst kan man registrere seg i ulike mannsgrupper og delta i offentlige debatter, gjerne gjennom aviser og andre medier. Alle monner drar og dette med å sakte, men sikkert endre det feministiske fokuset over mot et mer helhetlig bilde er noe vi Mannsgruppen Blottar har stor tro på. Det er på tide å ta tilbake mannskulturen som en gang stod sterkt i Norge. Vi ønsker hjelp fra både menn og kvinner som synes at feministene har fått hyle for høyt og for lenge.
Mannsgrupper i Norge
Blottar
Sosialliberal Pappagruppe (var pappagruppen i Venstre)
micaenh@yahoo.com
Gateavisa advarer mot falske statsoppnevnte mannsgrupper som Ressurssenter for menn.
Det er uheldig, at så få debatterer med disse som mener mannens kultur er tapende i vårt samfunn. Men desverre er det sånn at når en samtale har gått en stund, sånn som kvinnesaken har, er man ofte litt overbærende for den som buser ut i debatten uten å sette seg inn i den først. (Lurk moar som menn sier på nettet)
Men ønsket man virkelig dialog så gjør man det ikke lett for seg ved å gå ut mot de mest stereotype forestillinger om gale feminister, et stempel som Ottar ofte får
(Nå har GA aldri vært begeistret for Ottar grunnet deres mangel på flat struktur og diskriminering av avvikende seksualitet som SM osv, men det er en saklig uenighet, og vi bør respektere hverandre).
Men for å imøtegå noen av påstandene fra blottar:
«likestillingen mellom menn og kvinner i Norge ble oppnådd for lenge siden»
Påstander som dette er så absurde at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Jeg er ingen tilhenger av like stillinger, det er diskriminering jeg misliker, og forskjellsbehandlingen av kvinner og menn er ENORM også i Norge. Hvis man ikke kan se at kvinner konsekvent fremstilles i offentligheten som objekter og «rare» i forhold til menn, så kan jeg virkelig ikke hjelpe med annet enn å anbefale boken «det annet kjønn» eller en popp innføring i det samme. Og hvis man klarer å unngå forskjellsbehandling av kvinner i sitt private liv er jeg forvirret og full av en slags beundring.
Men jeg tviler når det blir påstått at «»Det forekommer for eksempel ikke at en kvinne får mindre betalt enn en mann for likt arbeid»
Dette er jo en blank løgn. For det første tjener de mindre, men forskjellene blir virkelig store når man får barn (og øker for hvert yngel klekket), men i tilegg så har vi noe som heter tradisjonelle manns- og kvinne yrker.
En snekker gjør et fantastisk viktig arbeid, men er det så mye viktigere enn en sykepleiers som lønnsforskjellen skulle tilsi?
«Videre får brystkreftforskning på verdensbasis alt for mye penger fremfor for eksempel forskning på prostatakreft.»
Dette er et interessant poeng, men brystkreft er mer utbredt, og det brukes langt mer penger på omsorg, stell og behandling av eldre menn enn av eldre kvinner på tross av att disse lever lenger som gamle.
«Vi mener også at samfunnet stadig feminiseres, at de myke, feminine verdiene til stadighet overskygger samfunnet.»
Dette forstår jeg ikke? Blir det femininisert ved at sexsualiseringen øker? Eller er det at det ikke utkjempes kriger i samme skala lenger som er problemet? Når jeg i sin tid sluttet å se TV så var ikke det fordi det var for lite macho-action og sport for å si det sånn.
«Far har minst like stor rett på omsorgsretten til sine barn»
Dette er jeg rett og slett uenig i. Vi men skviser ikke ut barn gjennom penis med fare for egen helse og ammer heldigvis heller ikke. All ære til kvinner som dermed også har første rett på kreket. Men jeg er nok enig i at barnefordelingen foregår litt vel automatisk i dag.
«[Menn ]ofte blir presentert som en halvsprø guttunge som trenger sin kone som stabiliserende faktor.»
Ja, og så? Når det kommer til brorparten av de menn jeg kjenner så ligger denne form for oppførsel trygt innenfor manns rollen, og selv om jeg synes synd på alle de mødre som konstant må være den «strenge» ovenfor barna etter at individualisme kulturen har latt menn være tøyse kopper, så er kjønnsforskjeller et gode.
«vi ønsker å skifte feministenes nedlagte samfunnsfokus på kvinnefiendtlige medieprodukter, til kjønnsfiendtlige medieprodukter, som ikke ekskluderer det mannlige kjønn.»
Her er vi enige og det har egentlig de fleste (anti-kapitalistiske) Feminister vært enige om de siste tiårene. Dette er hva jeg mener med å sette seg inn i en debatt før man buser ut.
«Derfor må det satses i langt større grad på praktiske arbeidsmetoder for tillæring av teoretisk stoff»
Er vi nå sikkre på at vi kan mekke og fikse oss frem til abstrakt teoretisk kunnskap? Jeg er enig i at genereringen av tapere i skolen først og fremst går ut over gutter, men jeg tror heller det er pedagogikken det er noe galt med, enn å kjøpe en tilsynelatende «kvinner er kosete og abstrakte – menn er praktiske huleboere» logikk.
Savnet etter mannlige forbilder i alle ledd av skole og barnehage er akutt, men vi kan ikke løse dette med ønsketenkning og debatt. Utdanningen som helhet mangler folk desperat, vi trenger så mange menn og kvinner vi kan. Men vi vill ikke bli lærere. Hvorfor ikke? jeg tror ikke problemet handler om kjønn, og anbefaler heller at vi retter oppmerksomheten på reformer, byråkrati og hirarikisk overstyring av lærerens kunnskap og glede.
Til slutt («endelig» tenker du vel, kjære ikke-eksisterende leser) lurer jeg på hva den delen av hydra hode GAteavisa mener med at:
«Gateavisa advarer mot falske statsoppnevnte mannsgrupper som Ressurssenter for menn.»
Jeg er ingen stor fan av statlige holdnings kampanjer fordi jeg ikke tror de virker, men jeg har møtt en fra «Menn Mot Voldtekt» og mitt inntrykk er dette bra folk.
Så la ikke lysten på offerstatus hindre oss som menn å gjøre vårt i alle reelle frigehørings kamper! Sammen er vi lettere å overvåke!
Reform – Ressurssenter for menn, er en statlig finansiert organisasjon som har som formål å reformere mannen. De tilbyr bl.a. aggresjonsmestringskurs, som ingen gidder å delta på. Premisset om at mannen har defekter er provoserende, og dette er intet annet enn statlig institusjonalisert diskriminering. En organisasjon som kjemper for menns rettigheter burde organiseres utifra grasrotinitiativ, ikke politisert statsfeminisme. Dette minner litt om RIO, en statsfinansiert organisasjon drevet av undertrykkere og avholdsfanatikere som påstår å representere narkomane.
At kvinner hele tiden skal vernes mot diskriminering i reklame o.l. mens menn skal tåle det «som en mann» synes å være holdningen i Norge. Likestillingen er skjev på uendelig mange måter, og det er på tide at folk slutter å akseptere å få dyttet ørene fulle av det statsfeministiske våset.
Sannheten er at kvinner ikke er noe bedre eller dårligere enn menn. Vi er bare mennesker – alle sammen.
Den sannheten får du lite uenighet fra meg, jeg har ikke spesielt mye til overs for statlige ovenfra-og-ned foretak. Men jeg ser ikke hvorfor våre venner i Venstre er mer grasrotvendt. Tragedien er jo at ALLE oppegående feminister jeg har møtt ikke er villige til å delta i medienes offentlighet. Dette er med god grunn, man blir alltid vridd så man fremstår som feminazi og ekstremist, eller nå i det siste som pseudovitenskapelig kjønnforsker (samtidig krangler jeg ikke på at begge disse gruppene finnes og mye av kjønnforskningen er mer politisert enn objektiv).
Men vi skal heller ikke glemme at det er en forskjell på sivilisert og usivilisert oppførsel, og mange menn har reelle problemer med aggresjonsmestring. Vi kan ikke godta vold under dekke av at det er noe naturlig for men i å slå. Natur er hva man gjør det til, og vi har kommet et stykke på vei i å undertrykke destruktiv oppførsel. Det er et ubetinget gode, men det store omfanget av vold mot kvinner er det fremste argumentet for at en kritisk solidaritet med kvinner fremdeles er aktuell.
Ingen menn er fri før alle kjønn er fri!
Har en teori om at like mange kvinner er aggressive og voldelige som menn, uansett hva statistikken sier. Det er i hvert fall mitt inntrykk fra det virkelige liv. Det finnes løgn, fordømt løgn, og statistikk. Og uansett om det skulle stemme at det er flere menn, så er det dokumentert at veldig mange kvinner som har problemer med aggresjonsmestring også. Mange kvinner slår eller truer sine menn, eller utøver kontinuerlig psykisk vold. Menn i Norge vet godt at vold ikke er akseptabelt – det samme kan ikke sies om kvinner. De har ikke i samme grad blitt fortalt at vold er uakseptabelt, og mange tror det er greit å klaske til eller plage mannen sin. F.eks. får Mira Craig uttale seg i media om at hun slo til typen sin som om det var en kul selvfølgelighet. Se for deg den samme nyheten snudd på hodet, med en mann i voldsutøver-rollen. Det trengs mye mer fokus på kvinners vold i Norge. Kvinnen fremstilles som en helgen, og mannen som et dyr. Det henger rett og slett ikke på greip, for det er så langt unna sannheten som det kan få blitt. Det er faktisk overhodet ingen forskjell. Begge har like stort krav på likeverd på absolutt alle områder.
En bevegelse som kaller seg feminisme kan aldri kjempe for reell likestilling, den er dømt til å bli en bevegelse som utelukkende kjemper for kvinners frihet. De kan aldri påberope seg å kjempe for det andre kjønn uten å bli undertrykkende.
Menn må kjempe for sin egen frihet, fra grasrota. Og da er det bare naturlig at de små ekte mannsgruppene vi har i Norge reagerer mot forskjellsbehandling i forhold til militære, i forhold til klageinstanser som vurderer hvilken reklame som er kjønnsdiskriminerende, i barnefordelingssaker o.l. Det er helt på sin plass at feministene nå blir anklaget for å være feminazi.
Det jeg ikke liker er når en bevegelse som kjemper for egen frihet begynner å motarbeide andres. Vi ser dette over alt hos marginaliserte og undertrykte – også blant denne yrende grasrotbevegelsen for menns rettigheter. Mange av dem er nemlig mot homofil adopsjon. Det er jeg helt uenig med dem i, men jeg liker mange av de andre standpunktene de tar.
De mer ekstreme feministene jobber jo også mot andres frihet. De har lykkes i å få gjennomslag for en diskriminerende, undertrykkende og destruktiv lov mot sexkjøp. De gir også blaffen i likestilling i forhold til militæret, mannediskriminerende reklame og kurrikulum, og barnefordelingssaker. Norge har ikke reell likestilling, men en politisk korrekt, statsfeministisk ulykke, styrt av ideologiske mørkekvinner.
Blottar sier de vil stå for «mannlige» verdier. Innebærer det å sutre over hvordan man fremstilles i reklamen? Er det ikke bedre å bare være en mann, heller enn å spille offer? Og på samme vis: På hvilken måte er det en forbedring om kvinner også må tvinges gjennom militærtjeneste? Dette er bare sytete misunnelse.
Om Blottar hadde holdt seg til å kritisere politisk diskriminering og avslørt feministisk hykleri, hadde de vært langt mer overbevisende.
I det hele tatt er det veldig forvirrende når man både skal kreve retten til å være en mann vis-a-vis kvinnen, og samtidig at kvinner ikke skal behandles på noen egen måte som kvinner. Forskjellsbehndling og likebehandling kreves om en annen uten noen refleksjon over hvor distinksjonen går. Just slik mange av 70-tallsfeministene krevde både å få være sexuelle og kjønnsløse (ikke sexobjektivert) på samme tid. Blottar er ikke kommet et eneste skritt videre.
«Ekte menn oppretter ikke mannsgrupper. De tar badstu i ullundertøy.»
Personlig mener jeg tvungen militærtjeneste burde avvikles. Allikevel er det friskt å få stemmer som tar til orde for likhet mellom menn og kvinner i forhold til verneplikt. Når det gjelder offerrolle synes jeg det kan være nyttig noen ganger, om det ikke overdrives. F.eks. for å vise at menn tar like mye skade av psykisk og fysisk vold som kvinner. Uansett om en slik gruppe kanskje lider av noen de samme tingene som feminist-grupper er det fint at vi endelig får begge deler: motreaksjoner er viktige.
Ja, la oss huske på at før første verdenskrig hadde ikke land stående permanente hærer, og etterpå har militær bruk selvfølgelig økt til kapitalistiske proporsjoner.
Men når det kommer til statlige rettigheter og plikter er vi på linje, hvis det ikke kan avskaffes så bør det i det minste være likt. Er det av kjønnsforskjeller umulig så kan det ikke kreves av noen.
Offerroller er effektive og alltid skadelige for brukeren.
Jeg tror desverre ikke det er «unaturlig» for menn (eller kvinner) å bruke vold, men er enig: Fordi vi på visse områder har høye moralske krav, faller man utenfor og tar sosial og dermed psykisk skade av å bruke vold. Dette godet er interessant fordi det gjør at selv når samfunnet gir deg «lov» til å bruke vold for eksempel i militæret, så får man fremdeles skader av det.
Desverre blir vi flinkere til å trene og forberede soldater bort fra disse sjeleplagene. (Se forøvrig en interessant artikkel om psykiske skader i militæret i ukens Morgenblad)
Og det at motreaksjoner og rop etter mannsgrupper og mannsroller finnes, er symptomer på en ubalanse, jeg tror bare at det er innenfor feminismen man bør balansere isteden for å skape nye forskyvninger.
Å bekymre seg masse over mannsrollen fører jo tydeligvis til ustelt skjegg og menn som forlater kone å barn for å dra ut i isøder der det ikke er noe mat å ta med hjem.
Joda, du har rett i dette. Men hvor lenge er det siden «Tatt av kvinnen» (Loe) og «Anti-sex» (Lid Larsen)? 10-15 år? Forventer bare et høyere refleksjonsnivå enn Blottars i 2010. Kanskje er jeg urettferdig – det må være lov å bare vri levra iblant. Og det er jo litt friskt.
Men jeg er så jævla lei av all sutrete «krenkelsesfundamentalisme.» For all del pek på hva som er urettferdig og vanskelig, men noen ganger ligger løsningen rett og slett i å ta seg selv sammen. Det kan gjelde enten du er mann eller kvinne, maskulin eller feminin, hetero, homo, bi, kristen sadomasochist eller satanisk husmor. Jeg anbefaler en tur i Vigelandsparken til inspirasjon. Vi trenger å gjenopplive de heroiske idealene!
«Og hvis man klarer å unngå forskjellsbehandling av kvinner i sitt private liv er jeg forvirret og full av en slags beundring»
Dette er da virkelig trist å høre.
(Jeg går ut fra at man med forskjellsbehandling mener autoritær forskjellsbehandling – å ikke gi en kvinne respekt som fullverdig menneske. Det er selvfølgelig noe helt annet for eksempel å flørte. Og selvsagt er det kun den autoritære forskjellsbehandlingen jeg vil til livs, ikke det at kvinner og menn ser hverandre som forskjellige i seg selv.)
Er drittlei hele feministmaset som jeg har fått tytet ørene fulle av i den tvungne statlige verdiskolen (inndoktrinerings-dagfengsel for barn), og nekter å føye meg etter noe av det. Feministene fremstår som svært autoritære og nazi, og jeg vil dem absolutt til livs. Menn fortjener respekt som fullverdige mennesker også, og det ensidige fokuset i «likestillingens» implementering i det norske samfunnet har ført til en mangel nettopp på det området. Heldigvis er de metroseksuelle i ferd med å kreve tilgang til alle arenaer og nekte å føye seg, men det kom som en utilsiktet reaksjon sosialdemokratene ikke hadde ventet seg, mistenker jeg. Og samfunnsstrukturen henger etter. Menn er offer for systemisk diskriminasjon i Norge.
«Feministene fremstår som nazier». Gud hvor lei jeg er av den linja. Selv om jeg var mot forbudet mot sex-kjøp (pga. konsekvensen for gatejentene) så er hele den sutrekampanjen satt i gang av manns-rørsla patetisk. «Åh, vi får ikke kjøpe fitte lenger, buhu.» Menn dreper mest, slår mest, drikker mest, dør yngst, voldtar mest, røyker mest og koster i det hele tatt samfunnet en hel jævli masse problemer. Klart man skal ha likhet mellom mann og kvinne, men det betyr faktisk at den tradisjonelle pule-drekka-spy machismoen må justere seg.
Jeg mener du tar feil, og at kvinner utøver mist like mye vold mot sine partnere som menn, selv om en større andel av den kanskje tar andre former enn fysisk vold. I Norge: sannsynligvis mer. For øvrig har du et forferdelig mannesyn. Og det aller mest triste er at dette uakseptable og uriktige mannesynet er det som er blitt akseptabelt i Norge. Diskrimineringen er blitt institusjonalisert og gangbar. Dette kan vi som menn ikke lenger finne oss i!
«Jeg går ut fra at man med forskjellsbehandling mener autoritær forskjellsbehandling – å ikke gi en kvinne respekt som fullverdig menneske. »
Jeg tror min sti er ren for autoritær forskjellsbehandling, det jeg siktet til er mer at jeg vet språket mitt er fullt av hersketeknikker, og at jeg som en slusk for ofte godtar lave standarder, som det første kjønn ofte rydder opp. Toleranse for uorden er jo en kilde til forskjells arbeid. Men dette er småting målt mot den sanne forskjellsbehandlingen som statistisk sett inntreffer i følge med fødsel.
«Feminismen er da ikke historisk tilfeldig.»
Nei, men jeg viste til termen (feminisme), ikke bevegelsen.
«Enkelte kapitalister mener for øvrig at feminismen blomstret som en del av statens plan om å få ekstra arbeidskraft for å gjenreise landet etter andre verdenskrig, ikke fordi man ønsket kvinnefrigjøring.»
Dette er et viktig poeng, hvor mye var frigjøring (arverett osv) og hvor mye var bredere fordeling av de onder mannen led under (lønnslaveri). De fleste vil vel heller pleie sitt hus enn å jobbe på rimi for så å stelle hjemme sliten etterpå.
» Frigjøring eller artikulering av egen situasjon er umulig innenfor feminismen. Vi trenger maskulinisme som en egen gren innenfor likestilling.»
A) jeg tror vi har det
B) Er det som kjønn du vil artikuleres? Mann eller kvinne, jeg håper en vil frigjøres som det man gjør og vil gjøre, ikke som det man er gitt. Derfor blir dette en suspekt målsetting for meg, det eneste vi kan få fra maskulin isme er offerstatus
(som vi i økende grad blir dyttet på).
Nei gi meg heller (post-/trans-)Humanisme.
«For øvrig bare ler de av oss sørover i Europa, og synes vi er rare med alt dette likestillingsmaset.»
Kan du underbygge hvordan dette er positivt og ikke bare tradisjonell og kjip macho-kultur? (beklager å be om kilder mitt i en frilynnet prat)
» systemisk nedverdigelse og undertrykking på feminazienes premisser.»
Tilskriver man ikke feminismen litt mye makt her? Jeg opplever ikke dette. Konsumindustrien med sin reklame derimot..
» Heldigvis er de metroseksuelle i ferd med å kreve tilgang til alle arenaer og nekte å føye seg, men det kom som en utilsiktet reaksjon sosialdemokratene ikke hadde ventet seg»
Huh? Det metroseksuelle er da ikke subvensjon? Så vidt jeg forstår er det menn fra boksershorts reklame som konformer maksimalt til mote industrien.
(gi meg heller Ziggy Stardust)
For påståelighets skyld: Det finnes ikke arenaer lukket for men, som menn. (det finnes selvsagt masse lukkede arenaer som sådan, men status og lønn o.l spiller en langt mer reell rolle.)
Beklager ingen har overbevist meg om hverken spesifikk mannlig diskriminering eller godet ved å vie sin kraft til kamp på den arenaen.
Beklager forøvrig rotet sitering.
En bevegelse som kaller seg feminisme og har den historien og bagasjen feminismen har, kan aldri påberope seg å forstå eller kjempe for menns rettigheter og friheter.
Liker man ikke termen feminist, som er akkurat like historisk tilfeldig som for eksempel termen humanist, så kan man velge andre.
Det viktige er å alliere seg for noe bra og gjenkjennes av folk man kan arbeide sammen med.
Andre ord man kan bruke er Anti-sexist og mot-kjønning. Men for meg er å bruke feminist simpelthen lettest enn så lenge feminist teori omfavner all form for «genus basert undertrykkelse».
Feminismen er da ikke historisk tilfeldig. Den var riktig og nødvendig i Norge da den kom, men er det ikke i samme grad i dag. Den er ikke noe revolusjonær lenger. De siste har i stor grad blitt de første, for å låne fritt fra religiøse tekster.
Enkelte kapitalister mener for øvrig at feminismen blomstret som en del av statens plan om å få ekstra arbeidskraft for å gjenreise landet etter andre verdenskrig, ikke fordi man ønsket kvinnefrigjøring.
Feminismens begrepsverden med en hel kanon av bøker blir etterhvert undertrykkende i seg selv. Undertrykkende mot mannen, fordi det ikke er rom for utvikling av egen frigjøring innenfor de rammene. Det blir på feministenes prinsipper. Frigjøring eller artikulering av egen situasjon er umulig innenfor feminismen. Vi trenger maskulinisme som en egen gren innenfor likestilling.
For øvrig bare ler de av oss sørover i Europa, og synes vi er rare med alt dette likestillingsmaset. Der har de rom for at kjønnene kan være forskjellige, og uttrykke det. Samtidig er kjønnene likestilt i forhold til jobb, rettigheter og muligheter. Alt det politisk korrekte maset om kjønn har gjort folk usikre. Det kan være bra med en brytningstid, men nå som kvinnekampen er over i Norge må vi komme oss videre og gjenoppnå balansen. Her har vi nok behov for en mannebevegelse. Mannen har også utviklet seg, som en reaksjon på feminismen. Men det er ikke noe feministene har kontroll over. Og mannen har for alt jeg vet alltid hatt de feminine egenskapene han har utviklet i denne reaksjonen. Dessuten har han ingen støtte fra staten i dette, annet enn systemisk nedverdigelse og undertrykking på feminazienes premisser.
«For øvrig bare ler de av oss sørover i Europa, og synes vi er rare med alt dette likestillingsmaset. Der har de rom for at kjønnene kan være forskjellige, og uttrykke det. Samtidig er kjønnene likestilt i forhold til jobb, rettigheter og muligheter. »
I hvilket Sør-europeisk land er det de ler av oss, og hvor kvinner har like rettigheter som menn? Kanke være i noen av de katolske, ihvertfall.
Visjonen er enkel; like rettigheter, like plikter, like muligheter, så langt biologien tillater det (det sistnevnte er selvfølgelig grunnlag for mye uenighet, men tolk det i beste mening).
«visjonen» er dessverre kun er oppnåelig i teori (lovmessig), men ikke i praksis. Det vil alltid være forskjellsbehandling.
Det er derimot ingen unnskyldning for at vi ikke kan få teorien korrekt, så for resten gå som det går.
Til de «tannløse» mennene i tråden. Det å kunne stå opp for det man tror på, kreve sin rett, og si i fra når man blir urettferdig behandlet. Det krever i alle fall mot, hvilket pleide å være en godt ansett maskulin egenskap. Det er litt for mange menn uten ryggrad som er redd for å si hva de mener, av frykt for hva «dama» gjør når hun finner ut av det(!) eller hva som er «politisk korrekt».
Etter å ha lest denne tråden er jeg ikke i tvil om at jeg burde bli en «blottar», om jeg tør å melde meg inn er en annen sak.
Uansett, lykke til alle blottarar, stå på 😉
Que pasa Ole?
Vil du virkelig ta seksualundervisningen ut av skolen? Mener du at man skal stryke paragrafene i arbeids-miljøloven som sier at arbeidsplasser ikke kan diskriminere på utseendet? At kvinner som lyver om voldtekt er en del av stats-feminismens altomslukende onde kraft? At kvinnelig vold er et like stort problem som vold utøvd av menn? Hva er det som skjer? Har noen putta no i vannet på Hjelms?
Det er ikke sikkert dette er en som henger på Hjelms, det er mange som heter Ole. Medlemsregisteret til Blottar er for øvrig konfidensielt, som NORMAL sitt.
Den mest alvorlige formen for kvinnediskriminering i Norge i dag er at de må betale dobbelt så mye hos frisøren.
Her er et eksempel på uakseptabel mannediskriminering i media:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7157274
Å påpeke menns svakheter og foreslå kjønnsdiskriminerende restriksjoner er helt stuerent. Se for deg det samme snudd på hodet: unge kvinner burde ikke få lov å kjøpe øl og vin, siden de tåler mindre enn menn. Det hadde vært helt uakseptabelt! Men det var faktisk akseptabelt før – det var vanlig å servere mindre enheter til kvinner i Norge på utesteder. Jeg er glad vi er kvitt slik kvinnediskriminering i dag. Men at statskanalen *våger* å skamløst fronte et slikt mannesyn i 2010 går bare ikke an, og gjør at «likestillingen» mister enhver troverdighet! Pendelen har gått altfor langt til motsatt side, det er blitt en nasjonalsport å trakassere, latterliggjøre og ydmyke menn – ting som er helt uakseptabelt overfor kvinner.
Er vi sikre på at noen overhodet burde få kjøre bil? Mindre alko enheter basert på kroppsvekt (ikke kjønn og til lavere pris) høres også lurt ut. Hmmm er det no mer vi kan forby?
Tankens frihet?
Ja, i hvert fall tanker man får ståpikk av!
La meg forklare hvorfor Blottar ikke representerer min form for bevissthet som mann:
Blottar sier på den ene siden at samfunnet er blitt for feminisert og at mannlige verdier savnes. Hva menes med mannlige verdier? Uten at jeg kan vite akkurat hva Blottar mener, kan jeg gjøre et forsøk på å finne en god og sympatisk fremstilling. Jeg kan f.eks. peke på den idealistiske forpliktelsen i å beskytte kvinne og barn. Barnet som er sårbart. Kvinnen som bærer på barnet i sin egen kropp og som må holde barnet mot sitt eget bryst, og som dermed også er sårbar. Dette pålegger en far et enormt ansvar, å gi sitt eget liv om nødvendig. Det er dette krigeridealet som ligger til grunn for rettssamfunnet (jf. Børre Knudsen), det ligger under all sosial organisering. Svære greier og ikke noe å kimse av. Vi kimser for mye av det i vårt moderne samfunn, og det er virkelig umenneskelig ekkelt.
I vår materialistiske tid er det vanskelig å fremholde en idealisme i det hele tatt. Vi forstår mors kroppslige forbindelser til barnet, men fars idealistiske forhold blir for svevende og religiøst for oss, og dermed underslår vi det. Hvis det er å bli oppmerksom på denne slags idealisme som er å trekke frem mannlige verdier, er jeg med. (Men det står jo ikke akkurat i motsetning til «feminisering», heller til en form for kjønnsnøytralitet, opphevelse av kjønn sammen med opphevelsen av metafysikken, altså den «likestilte» død over sann romantikk).
Men hvordan får man dette til å passe med f.eks. et krav om at kvinner skal avtjene militærtjeneste i likestillingens navn? Dette er jo nettopp en kjønnsopphevende holdning som ikke tar hensyn til at kvinner (blant mye annet) også er potensielle bærere av barn, altså noe annet enn menn. Det blir smålig å kreve av en kvinne at hun skal gjøre denne oppgaven. (Noe annet er om hun ønsker det selv, men la meg ikke ta hele diskusjonen her). Hvordan i alle dager kan dette ha noe som helst med mannlige verdier i noen som helst sympatisk tolking å gjøre?
Blottar fremstår som en grisete gubbe som når han ikke klarer å sjekke damer, forbanner hele hunkjønnet og skylder alle sine problemer på hver eneste dame som avslår ham. Men grisegubben har faktisk ingen krav på å bli likt av damene, det gjør de akkurat som de vil med. Slik sett passer logoen til budskapet, men det er definitivt ikke en slik mann jeg trakter etter å være.
Ellers kan jeg være enig i at feminismen idag fortoner seg som et maktspråk, og Blottar skal ha ros for å rette oppmerksomheten mot presset på rettssamfunet i forbindelse med voldtektssaker. Men deres underliggende verdisyn virker bare patetisk på meg, og kan bare støte bort real men og real women.