Å bo i Groruddalen

Jeg har flytta til en blokk som i følge Erling Fossen aldri kan bli sexy. Den er stor, høy, og grå. Den er i betong, og den er plassert på en kant av byen mange aldri drar til. Når jeg forteller fremmede hvor jeg bor, oppstår det nesten alltid en stillhet. Blikket deres begynner å flakke, pusten blir kortere, før de tar seg i det og sier “Åh ja, i de store blokkene ?

“-der ja”,sier de, mens de forlegent forsøke å finne på noe pent å si om adressen min. Jeg begynner febrilsk å hjelpe dem med å snakke om den korte veien til skogen, mine nymalte, hvite vegger…men avstanden er skapt.

Jeg har flytta til Groruddalen.  Jeg, en eks-hipster som har trålet rockeklubber, Øya-festivalen og Løkka i åresvis, jeg har flytta ut hit. Jeg har flytta motstrøms. I følge statestikken så skal jeg ikke finnes. Jeg er en anomali. Jeg bor i en blokk-oppgang der navnet mitt skiller seg ut. Jeg bor midt i Det Nye Norge.  Jeg bor i en blokk som aldri kan bli sexy.

Men…har du vært her ute, Fossen? Lengre enn en liten ekspedisjon? Har du våknet og sett ut over Dalen badet i solskinn? Har du smilt og sagt til hei til ungene som leker utenfor blokken? Har du gått langs Alna- elva omkranset av høstløvets farger? Har du og dine venner på Grünerløkka bodd her ute? Jeg var som deg, full av fordommer, jeg tenkte at det ville være trist å bo her. Jeg kunne ikke ta mer feil. Virkeligheten er en helt annen. Jeg føler meg trygg her. Trygg og hjemme. Under fjellkammen, langt unna asfalten på Løkka.

Jeg blir fargeblind av å bo her, det er en erfaring jeg unner alle. Jeg innser at jeg ikke var helt fargeblind før, jeg var blant den store gruppen som så i farger, men lot som vi var fargeblinde. Det er dere jeg skriver til, ikke til Frp-velgeren, ikke til han som tegner hakekors i heiser. Jeg skriver til dere som bor på Østkantens vestkant. Dere som leser Morgenbladet, Klassekampen, og som kaller dere selv anti-rasister. Med rett, jeg betviler ikke det. Likevel, skriver jeg dette. Jeg gjør det fordi jeg tok meg selv i å være skeptisk før jeg flyttet hit i mai.

Jeg skriver til dere som tror på likeverd, men som ikke vil ha barna deres på en skole der det er flertall av barn som ikke hadde en mor eller far som kommer fra Gjøvik, eller Kristiansand. Jeg skriver til dere som vil ha en politikk der vi fremmer likeverd uavhengig av religion, etnisitet, språk eller fødested, men som aldri ville flyttet til Groruddalen fordi dere tror at det er så mye gjengkriminalitet her.

Kom ut hit og se da vel. Opplev Groruddalen. I sol, i regn, snøstorm. Lev litt her ute, før dere dømmer. Det er like trygt her som et hvilket som helst sted i Oslo…

Så, kanskje er ikke blokka mi’ sexy. Men holdningene jeg lærer av å bo her, sure is.

snakkes!

Inger-Marie Schjønberg

http://thaeastsida.wordpress.com