Ian M. Banks: 1954 – 2013

 

The Culture: tekno-anarkistisk utopi

Banks er en skotsk forfatter som ble berømt og beryktet gjennom sin første roman, “The Wasp Factory” i 1984, et bisarr innsyn i en groteskt forstyrret tenårings tanker og handlinger i en mildt sagt spesiell familie. Allerede ved debuten framsto Banks som en fiks ferdig forfatter med en fantastisk fantasi og intelligens, og den typisk underfundige humoren og det brilliante språket han er blitt kjent for. En rekke romaner fulgte, like originale og banebrytende som den første, og etablerte Banks som en av Storbritannias største nålevende forfattere.

I 1987 kom “Consider Phlebas” og science fiction ble aldri det samme igjen. Her møter vi sivilisasjonen The Culture for første gang, i et univers der Banks kan slippe sin fantasi løs ennå mer uhemmet enn i sine bøker fra “normal” virkelighet:

Fred, frihet og alt gratis

The Culture er resultatet av flere tusen års utvikling, og har vært gjennom den voldsomme og blodige historien som sivilisasjoner alltid skaper, med konflikter og kriger både på sin hjemplanet og seinere med raser ellers i verdensrommet. Når vi møter den er alt dette tilbakelagte stadier langt tilbake i historien, og The Culture har blitt et samfunn forbi knapphet og konkurranse, hvor avansert teknologi forsyner alle med praktisk talt ubegrenset materiell rikdom og komfort helt gratis. All produksjon og arbeid utføres av maskiner. Banks sitt argument er at en slik økonomi gjør ekte anarki mulig (eller t.o.m. uunngåelig). Ufattelig kraftfulle kunstige intelligenser, Minds, styrer og organiserer det hele. Disse er like langt unna en datamaskin som en slik er fra en kuleramme. Minds har fulle rettigheter som selvstendige individer i samfunnet, noe som her avgjøres av nivået av bevissthet uavhengig av om det er biologiske eller teknologiske vesener. På samme måte myldrer det av “droner” i dette maskin-orienterte samfunnet, selvstendige roboter som langt overgår menneskelig mental kapasitet og hastighet, men likevel er primitive sammenliknet med en Mind. Tilsvarende har de fleste romskipene bevissthet og intelligens som gjør dem til “personer” i samfunnet.

Fri for økonomiske, organisatoriske og religiøse hemninger gjenstår bare den enklest mulige moral: så lenge din frihet ikke begrenser andres rett til like stor frihet, kan du gjøre hva du vil. Og det gjør innbyggerne virkelig også, bøkene er fulle av morsomme eksempler på prosjekter og livsstiler man kan forfølge når det ikke er noen materielle begrensninger. The Culture er stolt av å være bokstavelig talt skamløst hedonister. Ingenting er forbudt og det verken finnes eller trengs noe politi. I verste fall, hvis noen er uforbederlig voldelige og nekter hjelp mot sine mentale knuter, får de en dronevakt som følger dem dag og natt, og da blir man sjelden invitert til noe party…

 

Habitater og moral

The Culture er en mobil sivilisasjon. De har forlengst sluttet å bo på planeter, som de nå anser som merkelig og utrygt. Med full kontroll over materien og helautomatisk produksjon blir det ingen grense for størrelsen på konstruksjoner. De virkelig store befolkningssentraene er romskipene, særlig de enorme General Systems Vehicle (GSV), utallige kubikk-kilometere store, som bl.a. inneholder landskaper for menneskene med fjell og daler, skoger, elver og hav. En GSV er et komplett samfunn, og kan produsere alt selv – handel er dermed unødvendig. Det er også de som bygger nye Minds og GSVer, og et utall andre, mindre skipstyper.

Suburbia utgjøres i The Culture av Orbitals plassert i solsystem. Dette er gigantiske ringer med diameter på millioner av kilometer, kjeder satt sammen av tusener av Plates der folk bor i planetliknende omgivelser. Orbitals roterer slik at sentrifugalkraften gir innsiden av båndet en kunstig tyngdekraft, og skaper dag og natt av lyset fra sola.

GSVer og Orbitaler er der Minds holder til. Effekten og kontrollen de har over The Culture er sentral for settingen og de narrative rammene i bøkene. Minds har klare personligheter, er ofte eksentriske, men alltid gode. Å plassere all makt hos dem er en nødvendighet for Banks sin anarkistiske utopi, ved å ta det beste i menneskene selv og plassere det utenfor menneskenes kontroll, og dermed utenfor muligheten til moralsk forfall. Faren med et slikt litterært grep er selvfølgelig at disse Minds er for mektige og for flinke. De har ingen problemer med å utmanøvrere og manipulere menneskene mentalt eller praktisk, og bedriver politikk og intriger på et nivå langt utenfor menneskelig fatte-evne. Med sin nærmest uendelige evne til beregning og simulering – og umiddelbar telekommunikasjon med alle andre Minds i The Culture – opererer de med galaktiske proporsjoner og tar sine avgjørelser i tidsperspektiv på hundrevis av år. The Culture bekjenner seg strengt til en rasjonell konsekvens-etikk: det er resultatene som avgjør om en handling er god eller dårlig, og det som umiddelbart kan synes feil for et menneske viser seg nesten alltid å være det beste på sikt. Slike moralske dilemmaer er sentrale poeng i bøkene.

 

Teknologi

Banks er flink til å ikke forklare alle sine teknologiske påfunn i detalj, og unngår dermed at bøkene virker utdatert noen år seinere (i motsetning til f.eks. Asimov, som hadde med rør-radioer tusener av år inn i framida…). Teknologien males fram med et sparsommelig og troverdig kvasi-vitenskapelig språk. I tillegg til Minds, telekommunikasjon uavhengig av avstand og romreiser raskere enn lyset (i “hyperspace”) er ideen om kraftfelt (“fields”) sentral for å få kabalen til å gå opp. Disse usynlige formasjonene av energi kan skapes i et utall varianter. De kan bl.a. være harde og brukes til å holde ting sammen (GSVer består mer av slike felt enn av materie) og de kan være skjold mot lyd, lys og annen stråling. Mestringen av felt-teknologien er The Cultures viktigste fortrinn framfor andre sivilisasjoner de møter. Og energien til å drive det hele tapper The Culture fra eGrid, et allestedsnærværende nivå av energi “under” det materielle universet (?).

 

Genofixing

Gjennom tusener av år som romfarende sivilisasjon har The Cultures forgjengere blandet seg med et utall andre menneske-liknende vesener. The Culture er altså ikke knyttet til etnisitet, men til livsstil og teknologi (slik f.eks. Romerriket var). Etterhvert har de også endret sitt eget arvestoff, “genofixing”: Immunforsvaret motstår alle sykdommer. Sansene er enormt forsterket. Seksuell evne og nytelse like så. Refleksene mye raskere, og nye lagt inn. Alle prosesser i kroppen kan styres bevisst, og det er f.eks. vanlig at folk bytter kjønn flere ganger gjennom livet. Folk lever så lenge de vil, men de fleste synes rundt 300 år er nok. Noen velger å legge seg inn til lagring (Storage) når de blir lei av livet, med bestemte kriterier for når de skal vekkes opp igjen.

Man har alltid perfekt helse, og alle kroppsdeler kan erstattes i fall av ulykker. Før ekstrem risiko-sport eller farlige utflukter kan man ta backup av alle tanker, minner og følelser, og dermed gjenskapes hvis første kropp går tapt. Det er heller ikke uvanlig at folk flytter sitt sinn og bevissthet over i andre kropper eller maskiner for en tid, eller gir opp sin individuelle identitet og går opp i en GroupMind sammen med andre, både mennesker og maskiner.

 

Drugs

Med en moral som måler fornuft etter mengden nytelse den gir, blir også bruk av rusmidler fri for våre stigma og kalvinistiske hemninger. I tillegg har Culture-innbyggerne genofixet inn kjertler som kan produsere en rekke psykoaktive stoffer under bevisst styring, alt fra smertestillende midler til stimulanter til psykedelika. De levende beskrivelsene av tilstandene viser tydelig at Banks selv har ruserfaring langt utover alkohol og hasj.

 

Dirty Tricks Department

The Culture er så nær utopia som det er mulig å komme i et fysisk univers. Det blir dermed lite av Store Saker å engasjere seg i, og den største faren er kjedsomhet. De som trenger noe idealistisk å kjempe for kan søke å bli med i Contact, den delen av The Culture som tar seg av kontakten med andre sivilisasjoner i verdensrommet. Heller ikke her finnes noen formell organisasjon, det er et frivillig samarbeidende nettverk av interesserte Minds, mennesker og droner som selv velger sine rekrutter.

Som all god fantasy/science fiction bruker Banks genren til å tydeliggjøre vårt eget samfunn og verdier og sette dem i perspektiv. Nesten alle sivilisasjoner The Culture møter er på et lavere utviklingstrinn både sosialt og teknologisk, med en økonomi og makthierarkier vi kan kjenne igjen fra vår egen tid og historie. På tross av en innbitt intensitet og en radikal politisk indignasjon som til tider nærmer seg raseri, styrer Banks elegant unna fella med å bli kjedelig forelesende eller moraliserende. Isteden skildrer han saftig og levende de voldelige og grusomme virkningene slike samfunn gir, og lar leseren selv trekke konklusjonene i kontrast til The Culture.

Det er rundt disse møtene med sine mindre heldige naboer at romanenes handlinger dramatisk utspiller seg, med sendebud, diplomater eller spioner som hovedpersoner. Contact blander seg aktivt inn i andre sivilisasjoners gang og utvikling, utfra følelsen av en moralsk plikt til å gjøre universet til et bedre sted når de kan. Dette krever ofte hemmelige operasjoner og intriger som flertallet i The Culture ville være mot, og derfor skjer de gjennom Contacts Special Circumstances avdeling, kanskje den eneste delen av dette samfunnet der det ikke er full åpenhet og innsyn for alle. Hold deg fast, dette er ikke noe for bløthjerta, politisk korrekte radikalere!

 

Bibliografi

Bøkene er frittstående, og kan foregå hundrevis av år fra hverandre i tid. En bra rekkefølge for nykommere er Consider Phlebas,  The Player of Games,  Excession,  Look to Windward, som jeg helt klart synes er de beste. Matter var kanskje litt skuffende etter denne seiersmarsjen, men Banks tok seg opp igjen med de følgende Surface Detail og The Hydrogen Sonata.  Inversions er borderline-Culture på en middelalder-aktig planet. Det finnes også en samling kortere noveller, State of the Art, der tittelnovellen er en kostelig fortelling om da Contact ankommer Jorda i 1977 (uten at vi engang oppdager det selvfølgelig). I 2004 kom The Algebraist som er en av hans beste, men som foregår i et univers uten The Culture.

 

Og for all del: hans ikke-SF romaner er også vel verdt å lese! The Wasp Factory, Complicity, The Business, Espedair Street, m.fl er god og tankevekkende underholdning. Complicity er en saftig kriminalroman og sterkt politisk splatter, som også ble filmet (og det skjedde slik).

The Quarry omhandler en middelaldrende mann i ferd med å dø av kreft, akkurat som Banks selv var da han skrev den. Vi ser handlingen gjennom øynene til hans autistiske tenåringssønn, og via et fargesprakende galleri av mannens familie, venner og gammelt skrot på loftet avdekkes en utrolig fortid – og en avslutning av nåtid…

Bon appetit!

Are Hansen

Artikkelen sto på trykk i Gateavisa nr. 186, 2009.
Jeg har her gjort noen forbedringer i språk og lagt til en god del innhold

 

https://www.iain-banks.net/

Fanzine: https://efanzines.com/Banksoniain/index.htm

Fan fiction: https://trevor-hopkins.com/banks/