“Vår skribent har besøkt ham”
Det tok meg ikke lang tid å finne denne adressen som viste seg å ligge her på beste vestkant, kun et steinkast unna Gateavisas redaksjonslokaler.
Vel fremme ved porten ringer jeg på callingen og det er en vennlig stemme som slipper meg inn. I den lyse 2 roms leiligheten sitter det allerede et par andre gjester, som også er her som kunder og slapper av i sofaen. På bordet står det kjeks, appelsinjuice og noen glass. Alle er her hos Ole Eskil av samme grunn: ”knark”! Eller bedre sagt: pga hasj, gress, bønner eller marihuana. Hardere stoffer som kjemisk narkotika eller lignede, selger han ikke.
I Norge er marihuana kultur og til tross for at vi har en av verdens strengeste narkotikalover, er og blir Oslo en knarkby.
Det er en livsstil å røyke og mens MDMA, speed og kokain blir skyllet ned i smug på byens toaletter får en som røyker seg en joint i køen sjelden problemer med dørvakta. Hip-hoppere røyker, idrettsfolk røyker og politikerne røyker. Ja, det er mange som nyter en joint i stedet for fredagspilsen etter en endt arbeidsuke. Og den første helgen i mai arrangeres det også en Marihuanamarsj som demonstrerer for å opnnå de samme forhold i Oslo som f.eks i Amsterdam. Dvs en avkriminalisering eller i det minste en tolerering av de mildeste drogene.
Men fortsatt er det slik at det som Ole Eskil driver med er strengt kriminelt. Men dette forbudet sikrer ham jo også en regelmessig inntekt. På den andre siden, skulle han bli oppdaget med den mengden Marihuana som han har lagret hos seg ville han få et skikkelig problem.
To dager i uka er det foretningstid. Alltid fra kl.17.00. Ole Eskil er ikke særlig streng, men han ønsker seg helst litt struktur ellers får han aldri ro som han sier. Skulle du derimot være i området og spesielt trengende kan du til nød også ta kontakt på en av de andre dagene.
Ole Eskil er ingen typisk dealer som er ute etter høyest mulig profitt. Max kr. 30,- sitter han igjen med etter hvert solgte gram. Et gram koster kr. 130,- Mere vil han ikke ha av sine faste kunder som består av ca. 40 lidenskapelige røykere som også er nære venner og møtes tross allt. “Penger er ikke alt” eller “man kan kun bli mett” kan man høre Ole Eskil si og han er rett og slett ikke en sånn fyr som kun vil gjøre butikk med deg. Det han gjør betrakter han heller som en tjeneste overfor venner og at gode vibber er bedre en stor omsetning av dårlige varer til overpris.
Det sosiale aspektet må ikke undervurderes her. Dette er rake motsetningen til gatehandelen hvor alt skal gå så raskt som mulig. Til Ole Eskil kommer ingen hvis man kun skal handle et par raske gram. Du må ha god tid og da lærer du deg også å kjenne ham bedre. For om man ikke har felles interesser fra før, er det lett å bli interessert i det som Ole Eskil snakker om. Han er en lidenskapelig forteller, men ingen multitasker. Så etter et par tette må han enten konse på pratinga eller ta seg av bestillingene. For det meste snakker han og da går det såpass unna at veiingen og pakkingen i små plastposer må vente. Han kan teoretiserer over politikk, fotografering, helseproblemer, musikk, om boken han skriver på eller nær sagt hva som helst. Noen ganger er man så langt inne i utredningene at man nesten glemmer å betale. Å skulle det skje er det ingen problemer bare husk å ta med deg pengene neste gang. Å krite er også i orden, for hos Ole Eskil er det kun snakk om tillit.
Den tidligere sjømannen nærmer seg nå de 50 og er idag uføretrygdet. Selv har han til mer en husleia og kundene slipper å bli sett i parker, på brune kneiper og andre tvilsomme steder. En vinn-vinn situasjon så og si og i 20 år har det funksjonert sånn uten at det har oppstått ubehagelige problemer.
Til sjøs og senere også på land har han hatt alle mulige slags arbeider, lagerarbeider, truckkjører, hos pakkeservice og på bygg. Et såkalt “ordentlig” arbeid vil han idag ikke ha mer og snakker om det å jobbe 37,5 timer i uken som lønnsslaveri. Mitt privatliv får de ikke regulere og først hvis marihuhana hadde blitt legalisert i Norge kunne han ha tenkt seg en “ordentlig jobb”. “Da ville jeg ha åpnet en coffee-shop og solgt kun de beste varene. Dessuten finnes det altfor lite edel Sativa-Cannabis, det skulle jeg gjerne gjort noe med” sier han.
Hos Ole Eskil finns det et gress med navnet “AK 47”. En økologisk marihuana dyrket frem uten kjemisk gjødsling. Noe som verdsettes høyt av Ole Eskil og de fleste av hans kunder.
Den som begir seg til Ole Eskil blir automatisk tilsluttet en ring av fortrolighet, så man sørger for at han ikke kommer opp i faretruende situasjoner. Først og fremst betyr det at at man ikke gir bort telefonnummer hans uten å ha konferert med ham først.
På spørsmål om han er klar for å få avslørt sin anonymitet i Gateavisa smiler han litt og sier: “Gateavisa’s journalister har handlet hos meg i åresvis og jeg vet at de er til å stole på”.
Henning Fagerhøi
Savner et slikt kost-tilskudd på bygda