Natur. Det viktigste når du skal innta fleinsopp – som med alle psykedeliske stoffer – er hvor du gjør det, hva slags omgivelser du har rundt deg mens trippen pågår. Det definitivt beste er å være ute i vakker natur. Fleinsopp-trippen er sterkt orientert mot det levende, organiske, og det fantastiske økologiske samspillet – hvor du også ser deg selv som en naturlig del. Det er litt bortkastet å ta flein når du ikke er i levende natur.
I naturen er det også plass til å kunne være i fred fra andre mennesker, og å oppføre deg nøyaktig så merkelig som du måtte føle for. Og du unngår stress og støy fra mennesker, og særlig maskiner, som kunne bli intenst ubehagelig i din superforsterkede følsomhet. Ta med deg noe å drikke, og litt lettspist mat til seinere – du kommer til å virre rundt i forundret lykksalighet i mange timer, for opphøyet og oppslukt til å kunne konsentrere på detaljer som næring.
Som du skjønner, kan det fort bli ekstremt forvirrende å ta fleinsopp på et utested, ihvertfall første gang. Mengdene av mennesker, lys og høy lyd kan gi en angsfyllt og paranoid opplevelse. Alle de heslige, groteske betong-konstruksjonene og det kommersialiserte gatebildet vi lever omgitt av i dagens byer kan framstå med en så grell tydelighet at det føles uutholdelig. Sunne reaksjoner, spør du meg! Men spar deg selv for det, nyt heller en paradisisk dag i skauen.
Vennskap. Det beste er om du tar din første tripp sammen med en venn som har gjort det før. Uansett er det en god ide og gjøre det sammen med noen første gang. Trippepartneren din må være en du føler deg trygg på, som skjønner at dere må gi slipp på en del sosiale roller og som gjør det villig. Som veit at dette ikke er tilfeldig underholdning, men kan gi dyptgripende opplevelser. Det må være en du kan vise deg svak for, uten at noen av dere synes det er pinlig. Det er nemlig vanlig at folk gråter på sopp-tripp, enten fordi de er så overveldet av positive følelser eller fordi de slipper løs sorg og sårhet. Begge deler er sunt og rensende, etterpå føler du deg avslappet og hel. Big boys DO cry! Avbrutt av latter-tokter over hvor usannsynlig underlig verden er.
Magen. Mange synes at de får mage-ubehag av fleinsopp, knipetak, romling og kvalme. Det har satt igang en hel mytologi av historier om giftstoffer i soppene, men min egen erfaring er at slikt er helt psykisk betinget. Jeg hadde også mageproblemer før jeg skjønte en viktig ting: du må bevege deg saaakte, ikkeno stress – ellers griper kvalmen deg raskt, ihvertfall på større doser.
Det hjelper også om du faster den dagen du tar trippen, kanskje bare en frukt til frokost. Da tar det også kortere tid før virkningen begynner: pluss/minus en time etter inntak.
Dose. Styrken på soppene, dvs. mengden psilocybin, varierer ganske sterkt med voksested. Generelt øker styrken jo lenger nord i landet du kommer. Røros-traktene er vel kjent for mye og sterk flein, og den skal visst være helt utrolig på Island!
Her i Oslo-traktene ser styrken ut til å være stabil fra år til år. Styrken mellom to sopper kan variere mye, selvom de vokser på samme enga. Men siden de er så små må du spise mange av dem for å få noe særlig virkning, og da spiller det liten rolle om noen er sterke og noen er svake, det jevner seg ut statistisk. En nybegynnerdose – i naturen – er her 20 fleinsopp. Da får du litt inntrykk av hva slags verden og mentalt landskap det dreier seg om, uten at det blir overveldende. Som en liten omvisning, førstereis. Så har du litt erfaring når du seinere seiler ut på sterkere sjø og mer givende eventyr. Du får prøve deg fram, se hvordan du reagerer på den lave dosen og øke den moderat neste gang.
Gi etter! Jeg’et, det lille spotlightet vi normalt ser verden gjennom, går delvis i oppløsning på psykedeliske tripper. I vår kultur er denne delen av bevisstheten veldig dominerende, og har blitt setet for vår identitet. Det er typisk for vår kontroll-fikserte kultur at den nevrotisk tror jeg-bevisstheten stadig må passe på, ellers kollapser alt i meningsløst kaos. På en fleinsopp-tripp oppdager du at dette ikke er sant. Hodet og kroppen din klarer seg aldeles umerket uten ego-bevissthetens detaljstyring. Da trer et eldre lag av bevisstheten fram, en måte å sanse og forstå på utenfor jeg’ets oppspalting i kategorier og symboler, et hav av direkte sansing og kontakt. Så du kan trygt gi slipp når du kjenner virkningen begynner, du er i gode hender, hender som suksessfullt har klart å holde oss i live i en million år… Et velprøvd og ekstremt velfungerende system.
De mageproblemene mange opplever er utslag av spenninger i kropp eller sinn, en «friksjon» fra motstanden mot den psykedeliske tilstandens flytende frihet. Kan du noen avslapnings- eller pusteøvelser kommer du lettere over denne terskelen, og lærer mye om sammenhengene mellom kropp og følelser.
Etter noen timer kommer du langsomt ned til den dagligdagse bevisstheten igjen, og jeg’et etablerer seg på nytt, med språk og fornuft, klart til å ta fatt på de oppgavene i hverdagen du trenger det til. Men med et mer ydmykt perspektiv, og ofte en innsikt i at den virkeligheten vi lever i er konstruert av våre hjerner og kultur, og ikke er noen ubestridelig Sannhet. At den bare er en modell av verden, og at «Kartet er ikke landskapet». Og at det går an å tegne nye kart, der de gamle ikke strekker til. At kartene ikke er verdi-nøytrale.
Dette kan jo bli fryktelig så revolusjonært, hvis folk ikke lenger tror på den offisielle versjonen av Virkeligheten. Ja, alle har hørt om farene ved avhengighets-skapende stoffer. De kan skade individer, men rokker ikke ved samfunnets struktur. Med fleinsoppen trår du derimot inn i de uavhengighets-skapende substansene: uskadelig, ja ofte fordelaktige for individet, men desto farligere for Samfunnet…
God tur! Det kan hende det blir en enveis-billett ut av den offisielle virkeligheten, som etterhvert kanskje vil framstå som livsfjern, begrenset og økologisk urealistisk…
Det er forøvrig forbudt å innta eller være i besittelse av fleinsopp i Norge 🙂
Are Krishna
Opplysningsrådet for psykedelika
Spiss Fleinsopp
Psilocybe semilanceata
Når du skal plukke fleinsopp første gang, er selvfølgelig det beste å gå sammen med en som har gjort det før. I mangel av en slik veiviser, kan du prøve å finne soppen etter beskrivelsene her – hvis du synes det er forsvarlig. Fleinsoppen er ikke så vanskelig å kjenne igjen, når du først kommer litt inn i det.
Fleinen vokser på halm eller godt gjødlet gressmark, f.eks. saue- eller hestebeite, ofte i grupper. Forekommer i hele landet og er temmelig vanlig.
Soppene er små: hattens bredde er fra noen millimeter til et par-tre cm, stilken sjelden mer enn 10 cm høy og bare noen få millimeter tykk. Fargene på stilken gjør den lett å skjelne fra andre sopper som kan vokse på liknende steder:
-
- Hatten er kjegleformet eller klokkeformet, ofte med en liten spiss «kondom»-pukkel
- Hatten endrer farge med fuktigheten: mørk gråbrun med oliven tone i vått vær, brungul med mørkere pukkel i tørrvær.
- Hattekanten er stripete, særlig når fuktig
- Undersiden har grå skiver, mørkebrune med lysere kant når de blir eldre
- Stilken er gulbrunaktig, lett glinsende. Noe blåskimrende nederst.
Se også:
Intressant, jeg har lest avisa sporadisk siden 70 tallet. Har aldri spist sopp, men allt annet. Men nu skal jeg prøve det. Har venner som er godt insatt i det. Lykke til vidre med avisa !
er dere har en del artikler om hvordan å oppføre seg til psykedeliske stoffer men utenom flein vet jeg ikke hvordan få tak i noe?
liker du danse?
Saklig og fin artikkel om et interessant tema.
Imidlertid vil undertegnede gjerne fremme en mild protest mot påstanden om at nevnte mageromling og -ubehag ikke skulle ha noe med soppgifter å gjøre. Sitat:
«Magen. Mange synes at de får mage-ubehag av fleinsopp, knipetak, romling og kvalme. Det har satt igang en hel mytologi av historier om giftstoffer i soppene, men min egen erfaring er at slikt er helt psykisk betinget. Jeg hadde også mageproblemer før jeg skjønte en viktig ting: du må bevege deg saaakte, ikkeno stress – ellers griper kvalmen deg raskt, ihvertfall på større doser.
Det hjelper også om du faster den dagen du tar trippen, kanskje bare en frukt til frokost. Da tar det også kortere tid før virkningen begynner: pluss/minus en time etter inntak.»
og
«De mageproblemene mange opplever er utslag av spenninger i kropp eller sinn, en «friksjon» fra motstanden mot den psykedeliske tilstandens flytende frihet. Kan du noen avslapnings- eller pusteøvelser kommer du lettere over denne terskelen, og lærer mye om sammenhengene mellom kropp og følelser.»
Etter ca. 35 år med inntak av både fleinsopp og LSD på ujevn basis burde jeg ha en viss forutsetning for å ha gjort meg opp en mening om dette.
LSD er enormt mye mer potent enn fleinsopp – på nesten alle områder, og i hvertfall når det gjelder det egooppløsende aspektet ved trippen og forholdet mellom kropp og følelser. Dersom motstand mot oppløsning eller andre sterke prosesser under trippen var den grunnleggende årsaken til mageubehaget, ville dette forekomme i enda større grad ved inntak av LSD enn ved fleinsopp. Slik er det ikke, hverken i mitt eget tilfelle eller for andre, så langt jeg har kunnet sjekke. Mageubehaget blir nesten alltid nevnt i omtale av fleinsopp og når førstegangsreisende skal mønstre på, men dette gjelder ikke for LSD, enda det som nevnt gir en enda dypere og potensielt mer skremmende og motstandsfremkallende opplevelse.
Man kan selvfølgelig innvende at med den ekstreme følsomhet og mottakelighet som hører til enhver trip, vil bare det å ha hørt om slike mageproblemer ifbm. fleinsopp være nok til å psyke ut enkelte og gi nøyaktig slike symptomer helt uavhengig av toksikologiske faktorer. Og LSD er ikke tynget med akkurat dette ryktet, og det vil derfor ikke i samme grad være knyttet slike betingde symptomer til det.
Men etter 35 år og noen hundre tripper burde man være i stand til å skille snørr og bart i slike spørsmål, og fremdeles er det slik for meg at ren LSD aldri gir noen som helst fysiske ubehagssymptomer, mens fleinsopp fremdeles får det til å murre litt i mageregionen nesten hver gang. Ikke mer enn at det lett lar seg ignorere dersom man har litt rutine og is i magen (eller bare er et naturtalent), men nok til at mindre trygge og erfarne kosmonauter kan gripe tak i det og forstørre problemet inntil det er det eneste trippen handler om; at man har vondt i magen.
Absolutt alt og litt til KAN bli et fokusobjekt på trip for den som ikke har lært å styre skuta helt enda (å LA VÆRE å styre skuta er antagelig et bedre uttrykk her!). Mageonde er intet unntak. Men at ikke den første kimen til murringen skulle komme fra soppgifter er for meg helt utenkelig. Ved inntak av rå, fersk, utørket fleinsopp romler og bobler det jo som en middels komposthaug nedi der. Det er rett og slett fordøyelsen som sliter litt med enkelte av stoffene i soppen, og dette kan danne gassser og moderat ubehag. Det går imidlertid alltid over etter noen timer og er ikke farlig.
Det finnes også diverse måter å preparere soppen på som minimaliserer eller eliminerer problemet. Tørking hjelper en del, en enkel kjøkkenbenk-ekstrahering av vikestoffene hjelper enda mer. Rensing av soppen før inntak er viktig uansett, da det ikke er noen god idé mht. magen å gumle i seg for mye av den jorda (og sprøytemidlene, forurensingen og ikke minst gjødselen) som kan følge med urenset sopp. Et lett måltid når trippen begynner å dra på er også veldig gunstig. Da får magen noe å jobbe med og takler soppgiftene mye bedre uten å gi merkbare symptomer.
Husk at uansett er det IKKE snakk om en sterk gift som kan være farlig. Det skal godt gjøres å spise på seg en alvorlig forgiftning, antakelig like vanskelig som med poteter, så nå er det bare å komme seg ut på enga og joine sauene. Bæ-æææ!
Hmm… jeg har ikke like stor erfaring som deg, men den jeg har er helt motsatt. De gangene jeg har prøvd LSD har jeg alltid fått mageubehag og kvalme, men aldri på sopp. Uansett, man kan ikke avgjøre om de inneholder giftstoffer eller ikke med erfaring, det er bare en kjemisk analyse som kan. Og ifølge de så inneholder den ingen giftstoffer.
Dunderhonning – tørket sopp blandet i honning- er en utmerket måte å innta flein på hvis du vil unngå mageubehag!
Blandet med honning er også kjent som Honneydrippers. Knus tørket fleinsopp. Bland det med passe mengde honning. Varm blandingen i varmt vannbad, frys det ned. Varm opp igjen i vannbad, for så å fryse ned. Gjenta dette noen ganger, og alle stoffer du ikke vil ha idag vil forsvinne og fleinrusen virker renere og bedre 😉
hei jeg har gjort det 3 ganger nå! man må ike vente til det koker i norgesglasset? trengs bare å varmes veldig godt? skall jeg skrape av fleinen på toppen av honningen? skall jeg riste på det så det blandes??
Litt sein comment men skal man spise alt på soppen?
Ja 🙂
enormt flott info for halv uvitende fleinplukkere:) gleder meg til 2014 sesongen, har ikkje spist flein siden 2008 så gleder meg:)
Anbefaler alle til å gå å plukke!! De magiske små er å finne overalt i år!!!
Jeg lurer på om det går Ann å plukke i seneste september?
Har plukket fleinsopp idag etter 2 forsøk.
Tok meg 3 kvarter på en kirkegård for å finne 6 fleinsopp 🙁
Det har vært veldig varmt i det siste i Steinkjer, Nord-Trøndelag, så de fleste fleinsoppene har vell forsvunnet 🙁
Skal gå å plukke helt til jeg finner nok til en liten dosering så jeg får prøvd det. Har aldri prøvd det før 😀
Lurt å tørke de først da, slik har i alle fall jeg unngått mageubehag… Noen som vet av noen «diffust» greie plasser å dra i oslo-området? er litt usikker på hvor man kan finne relativt ubevoktede beitemarker etc her i landsdelen :p
Hva er blandings forholdene på dunder honning ellers honeydrippers.?
Eventuelle mageproblemer på fleinsopp har jeg selv ikke opplevd. Tørk soppen godt og pulveriser i en blender. Mål opp med en nøyaktig digitalvekt og hell ønsket mengde i en liten kopp te. Ta 0,75 til 1 gram første gangen, det gir en veldig god tur, uten at det blir for mye. Så kan du eventuelt ta mer senere. Å gjøre dette 1-2 ganger i året holder egentlig, da får du tid til å fordøye og integrere opplevelsen(e) i hverdagen. Tror det er lett å miste bakkekontakt om man gjør det for ofte. Vær forsiktig, vis respekt!
Hvis ALT man har plukket en sesong blandes sammen og pulveriseres, vil eventuelle styrkeforskjeller i soppene jevne seg ut. Og dette pulvere kan lagres i flere år i en lufttett krukke eller tomt syltetøysglass.
Ved oppbevaring mørkt og i stabil temperatur, har jeg hørt om folk som har lagret i 5 år uten nevneverdig tap av potens.
Et lite tips: ikke mål etter antall sopper, folkens. I fjor målte jeg et gram til ca 25 sopp. I år fant jeg noen av mindre størrelse, og da måtte jeg opp i 50 (!) for å få et gram (tørket). Det vil si at det er lett å bomme, og ta for mye – så bruk en vekt! (og da mener jeg en sånn liten, med flere desimaler, ikke en unøyaktig kjøkkenvekt)
Husk på «set & setting», vis respekt og GOD TUR! Husk å lag litt MAGI rundt det, og gjør det til noe spesielt – noe du kan glede deg til 🙂
Are there similar looking mushrooms in Norway that are dangerous? I have some in my garden, they look similar to the pictures above, but don’t have the little «condom» tip. They are brown
I think they should have the condom tip. And have a little wavy bottom of the cap.
Some look a little like them, but have straight stems and more striated hats, circular and strict. You don’t want them; I don’t know whether they are dangerous, but they are certainly not psychedelic
Avoid picking similar mushrooms. There are several poisionous lookalikes. Muscarin mushrooms are no fun at all.
Noen som har tips om gode områder?
Det er mange fine steder på østlandet i de dype skoger i hedmark og rundt finnskogen!
Sauebeite i heia kan and befales.Mye lettere å finne flein når ingen folk følger med.Sauene er det eneste.De kan finne på å stirre på deg,når de ser at du også er på beite.:)
må man tørke soppen
Hvordan kan man tørke soppen godt? Holder det å la de ligge på kjøkkenbenken til de tørker inn eller er det bedre å legge de i en ovn på 50 grader for eksempel, i noen timer?
Bare pass på å ikke spise Spiss Giftslørsopp, som er en av Norges gifteste sopper, og som ligner bare at den har en slags lærreim-aktig stilk, har en annen farge i bunnen rundt hatten og er større enn fleinsopp.