Vår indre Breivik

Det skapte furore i norske medier da rettspsykiaterne først erklærte Anders Behring Breivik som utilregnelig. “Å jasså, så han skal få snike seg unna straffen sin nå da, fordi han er gæern!” Han er helt klart gæern, når vi hører hans forvirra forestillinger om hvordan samfunnet henger sammen og hans gutteaktige behov for å spille en sentral og heroisk rolle i sin Don Quijote-kamp mot vindmøller. Det som var vanskelig å forstå er at man kan være så sprø, og likevel rasjonell når det gjelder å planlegge og utføre terrorhandlinger. Vel, sånn er det bare, vi mennesker er ikke enhetlige personligheter, vi kan være klin gærne på noen områder og likevel velfungerende på andre. Egentlig burde ikke dette være noen overraskelse, vi har jo sett det igjen og igjen rundt i verden og oppgjennom historien.

Straff

Det som er interessant er de underliggende forestillinger om straff som lå bak indignasjonen. Offisielt er straff i norsk kriminal-politikk ment å være “allmennpreventivt”, dvs avskrekkende. Bevisstheten om straff skal hindre oss i å utføre uønskede handlinger i redsel for de negative konsekvensene vi da blir påtvunget av samfunnet. Dette fungerer for mindre alvorlige forseelser, som skattesnusk eller brudd på trafikkreglene, med straffer som føles på lommeboka. Men straff fungerer ikke nødvendigvis mot mer alvorlige forbrytelser.

Det vanligste mordredskapet i i Norge er brødkniven, og det skal vi være glade for. Det viser at mordene skjer i affekt, under voldsom følelsesmessig opphisselse og fortvilelse, og ikke kaldblodig planlagt. Det ropes ofte på strengere straffer mot kriminalitet, men i en sånn akutt tilstand tenker ikke morderen på konsekvensene, og strenge straffer har dermed ingen virkning for å forhindre dette. ABB regnet med at han ville bli drept under aksjonen sin, og så det som et heroisk og romantisk offer for Saken. Selv straffer som brenning på bål eller livslang tortur ville ikke ha stanset ham fra det han gjorde.

Hevn !

Altså er det meningsløst å straffe ABB i det hele tatt. Indignasjonen over at han slipper fengselsstraff ved å erklæres psykotisk har ingenting med rasjonell kriminalpolitikk å gjøre, men behovet for hevn: ideen om at den som har vært slem “fortjener” å lide.

At det liksom skal gjenopprette den moralske balansen i verden. Den empatien vi mennesker naturlig føler for hverandre – som gjør at vi synes synd på og vil hjelpe folk i vanskeligheter – blir da plutselig trukket tilbake, og erstattet av sadistisk glede over at forbryteren lider: “det hadde han godt av!”. Nei, han hadde ikke godt av det, meningen var at han skulle ha vondt av det. En forbryter blir heller ikke snillere av at vi er slemme mot ham: “Two wrongs don’t make a right”.

Lysten på straff som hevn har dessverre bred oppslutning i samfunnet, fra Blitz-miljøet til Fremskrittspartister. Etter 22/7 ble det mange store ord om at vi ikke måtte gi etter for terror-redsel og sinne, for da ville ABB ha lyktes i å infisere oss med sin tenkning. Men ropet om hevn viser at ABB ikke er så forskjellig fra menigmann som vi skulle ønske, han har allerede en fot godt innenfor både hos folk flest og i offisiell tenkning.

… og dobbeltmoral

Ethvert mord må betraktes som galskap, ellers aksepterer vi indirekte at mord er OK, at det kan være en rasjonell handling. Det ideologisk ubehagelige ved Breivik-saken er nettopp at den pirker borti dobbelt-moralen som vårt samfunn har i forhold til mord. For når mord utføres av statsansatte soldater blir det sett på som riktig og nødvendig. De norske soldatene som trykket på knapper i bombeflyene og drepte folk i Afghanistan og Libya blir jo ikke straffet, men tvertimot æret og tildelt medaljer!

Det har heller ikke kommet noe ramaskrik i media over at vi i det hele tatt tillater at noe slik som våpenet ABB brukte på Utøya i det hele tatt får lov å eksistere. Absurde og groteske gjenstander som er fremstilt ene og alene med det formål å drepe folk mest mulig effektivt. Norge er gjennom Kongsberg Våpenfabrikk som kjent en av verdens største våpenprodusenter i forhold til folketallet. Men det er kanskje slik at det er OK når våpnene brukes andre steder enn i Norge, til å drepe andre folk enn nordmenn…?

Fri og bevare oss

At det ikke har noen mening å utsette Breivik for pine betyr selvfølgelig ikke at hans handlinger ikke skal få konsekvenser. Vi kan ikke ha sånne psykotiske voldsmenn gående fritt i samfunnet, det er for farlig for resten av oss. Han må tas hånd om og isoleres så han ikke kan gjøre liknende ting igjen. Det er lite sannsynlig at han noengang blir frisk, for det ville innebære at han måtte forstå og ta inn over seg hva han har gjort og innse hvilken forvirra og psykotisk verden han har levd i. Det er nok mer enn de fleste mennesker ville klare. Om det kan være noen trøst for de hevngjerrige, så slipper nok ABB aldri ut igjen, men må tilbringe resten av livet innestengt og bevoktet. Om det blir i et fengsel eller et galehus spiller ingen rolle for oss andre.

 

Are Hansen