Har Storebror fått ufortjent dårlig rykte?

Om personvern og Datatilsynet.

Georg Apenes gikk av med pensjon 8.april 2010, rett før Datalagringsdirektivet skulle opp til høring 12. april. Departementet svarer «snart» på spørsmål fra GA om når ny direktør for Datatilsynet blir ansatt. Det spekuleres nå om Erk Nadheim blir mannen som skal vokte personvernet for den nærmeste fremtid og bli Apenes´ etterfølger. Nadheim, født 1954, er jurist, advokat og tidligere politisk rådgiver for AP-justisministrene Kari Gjesteby og Grete Faremo, samt APs stortingsgruppe. Fra januar 2006 har han vært direktør for Det Kriminalitetsforbyggende råd. Fra Wikipedia: «Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er den norske regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet. Rådet ble etablert i 1980 etter initiativ av daværende justisminister Inger Louise Valle. Selv om rådet administrativt er knyttet til Justisdepartementet, er det faglig uavhengig. Med dette menes at det er rådet som bestemmer hva som står på dagsorden, og det er rådet som vedtar hvilke felt gitt i mandatet som skal prioriteres. Rådsmedlemmer oppnevnes i statsråd for tre år av gangen.»

Dette kan i seg selv så en svak tvil om hvor Erik Nadheims perspektiv på personvern ligger. Noe sterkere blir mistanken når det kommer frem en artikkel fra FOKUS nr. 2, 2007; Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum. Denne artikkelen skal ha vært postert på nett på KRÅDs egne sider som nå er nede og mistanken er at bl.a. denne artikkelen fjernes, noe som naturlig nok skaper reaksjoner («This site has been closed. Please contact the system administrator if you need access.»). Gateavisas grundighet gjorde at vi fant «orginalen» ganske kjapt. Det gjør oss ikke mindre skeptiske. Bare tittelen får en til å sperre øynene opp: Storebror har fått ufortjent dårlig rykte.*

—Det er ikke dokumentert at tiltaket er forholdsmessig, sier Datatilsynet i sin høringsuttalelse til forslaget om innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. Her er noen flere utdrag fra hva Datatilsynet selv sier i sitt nyhetsbrev 15.03 i år om sin egen høringsuttalelse:
«Krav om frihet, privatliv og personvern vil alltid møtes med argumenter om sikkerhet og nytte. Prinsipielle argumenter for liberale rettigheter kommer ofte til kort. Bør vi reflektere mer over hvordan inngrep i personvernet forandrer samfunnet?»
«At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke.»
«Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig».**

La oss nå se hva denne Nadheim har sagt som ser ut til å være noe problematisk. «Det bekymringsfulle er at den praktiske anvendelsen av dette [ ordet personvern] stadig brukes i den offentlige debatt, og – hva verre er – i det offentliges styring av vårt samfunn. Dette har, etter mitt skjønn, fått negative konsekvenser for trygghet, ro og orden og mulighetene for å drive kriminalitetsforebyggende arbeid.»

«I alle samfunn må hensyn til fellesskapet avveies mot hensynet til enkeltindividets personlige integritet. Denne avveiningen er ofte meget vanskelig, og den er klart politisk.»

«Personvernet er blitt et honnørbegrep, ladet med positive og beskyttelsesverdige verdier. Jeg har dessverre alt for ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke ”personvern” som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorden. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser. Det bør på ingen måte være gitt at personvernet skal vinne, i hvert fall ikke alltid. Ikke minst hensynet til det offentlige – til fellesskapet – bør etter mitt syn tillegges større vekt enn i dag.»
«Etter mitt syn er det i dag slik at hensynet til fellesskapets behov for å forhindre eller oppklare straffbare forhold ikke alltid tillegges tilstrekkelig vekt i en konkret avveining mot personvernet.»
Om kameraovervåkning:«Men jeg tror at denne grensen vil være forskjellig fra person til person og da blir spørsmålet om enkeltes ubehag ved kameraovervåking er viktigere enn andres behov for å føle trygghet.»
Hans bekymringer går mot at vi kan få «den såkalte ”tilskuereffekten”. Hvorfor skal jeg bry meg og tre støttende til så lenge det sitter noen med makt og myndighet og følger med i det som skjer via et kamera? På denne måten kan solidaritet og sosialt samhold undermineres. Vi fritas fra et personlig ansvar som samfunnsmedlemmer.» Avslutningsvis sier han: «Men boken [1984] har bidratt til å gi storebrødre et ufortjent dårlig rykte.»

Det er en parodi på personvern hvis Nadheim skal vokte den som sjef for Datatilsynet. Eller er det bare in å sette bukken for havresekken?

Her er alle søkere til direktørstillingen i Datatilsynet: medieutvikler Anders Brenna (35); forbrukerombud Bjørn Erik Thon (46); administrasjonssjef Donald Walter Osthoff (49); Logistikksjef Annika Susanne Sjøgren (45); prosjektleder Christine Hafskjold (39); konsulent Kjell Graver Johnsen (51); direktør Ola-Kristian Hoff (46); salgskonsulent Mohammed Iqbal Gondal (22); department manager Michael Kindermann (41); prosjektleder Jon Petter Lindholm (41); seniorrådgiver Walter Martin Tveter (36); kulturadvokat Eirik Djønne (58); tidligere leder i Norsk Journalistlag, redaktør Ann-Magrit Austenå (48); førstestatsadvokat i Økokrim Elisabeth Roscher (48) og altså direktør i det kriminalitetsforebyggende råd, Erik Nadheim (55). Departementet kan ikke gi oss klart svar på spørsmål fra GA om når ny direktør for Datatilsynet blir ansatt.

Ole A. Seifert

*http://www.pkforum.no/article.php?Id=279
**http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3376.aspx