Ny cannabislovgivning?

Hvis politiet er lovens lange arm, så er Riksadvokaten lovens lange bokhylle. Gateavisa intervjuet Riksadvokat Tor-Aksel Busch i forbindelse med at regjeringen vil legge frem et nytt forslag til narkotikalovgivning i desember. Tor-Aksel Busch talte i november på en forskerkonferanse om cannabis. Han ønsker ikke legalisering slik det ble fremstilt da, men det kunne allikevel være interessant å stille han noen spørsmål om narkotialovgivningen. Både slik den er og slik den kan bli.

Hva er din formelle oppgave?

Min formelle oppgave er å avgjøre tiltalespørsmålet i de alvorligste sakene, det vil si der hvor man kan få lovens maksimum straff. I tillegg har riksadvokaten den overordnede faglige ledelse for etterforsking i politiet og skal bl.a. gi prioriteringsdirektiver.

Er det bakgrunnen for at du har en rådgivende posisjon i endring av cannabislovgivningen?

Riksadvokatembetet vil være en sentral høringsinstans hvor våre vurderinger og råd er basert på den erfaring vi har. Om det gjelder lovgivning eller sprøyterom så må departementene legge frem sine forslag til høring, og vi er en høringsinstans på linje med andre. Vekten av det vi sier vil være avhengig av hvor godt begrunnet det er det vi sier.

Hva slags informasjon er det dere bruker i deres begrunnelser?

Det vil jo være informasjon som er relevant i forhold til den aktuelle sak. Vi har for eksempel god kunnskap om politiets tall og vi har selvsagt en del tall fra vår egen behandling. Det er all grunn for meg til å understreke at narkotikabekjempelse er veldig mye mer en straffesaksbehandling. Straffesaksbehandlingen er bare en side. Vi ønsker å være en positiv bidragsyter ved det forebyggende arbeid, men hvor det er andre som har primæransvaret. Behandlingsspørsmålet av tunge rusmisbrukerne som er oppe i disse dager ligger utenfor vårt kjerneområde.

Er det riksadvokatens oppgave å rådgi regjeringen i håndheving av lovverket?

Vi må være lydhøre for det stortinget og regjeringen bestemmer når det gjelder kriminalpolitikken. Vi må legge vekt på og treffe våre prioriteringer i forhold til det. Men det er i stor grad vi som omsetter det som regjeringen og stortinget måtte bestemme til den praktiske virkelighet innenfor straffesaksbehandlingen. I et demokrati er det stortinget som skal prioritere innsatsen og hvilke områder man skal ha særlig oppmerksomhet mot, mens vi ser på hvordan dette kan gjøres.

Hvordan velger dere strategier for å styre folks atferd?

Vårt hovedmål er å bidra til å redusere kriminalitet. Skal vi få til det så må i hvert fall fire forutsetninger på plass. Det ene er at vi må en høy oppklaring. Det andre er at vi må behandle alle de sakene vi får frem på en rask måte. For det tredje må vi ha en adekvat reaksjon, og det fjerde er at vi må ha høy kvalitet i arbeidet. Vi som jobber med repressive tiltak må ha et bevisst forhold til kvalitet

Er det først og fremst snakk om faglig juridisk kvalitet da?

Det er avhengig av hva du ser på. I forhold til oppklaring vil det være en politifaglig vurdering. Men mer juridisk kompetanse når det gjelder irretteføring for domstolene.

Og dere rådgir politiet?

Det er mer en rådgivning. Når det gjelder etterforsking svarer politiet til statsadvokaten, og statsadvokatene til riksadvokaten

Har det vært store endringer i hvordan dere har arbeidet, la oss si siden 1961?

Det er et godt spørsmål. Jeg har hele min yrkesaktive karriere vært i påtalemyndighten og begynte som en ung jurist ved en tilfeldighet i politiet i 1976. Vi se en betydelig negativ utvikling i for eksempel omfang av narkotikakriminalitet. Det er mange flere saker nå enn tidligere. Mange av sakene er større når det gjelder kvanta enn det de var tidligere, og mer komplekse.

Hvilke endringer har det vært i lovgivningen?

Lovgivningen har vært ganske statisk. Man kan ikke si at økt antall saker har med ny kriminalisering å gjøre. I de 30 årene jeg har jobbet med dette har lovgivningen vært i hovedsak den samme. Hvis jeg bare kan ta noen tall: I 1984 gjorde politiet 2200 beslag og vi synes vi hadde et betydelig narkotikaproblem. Går vi frem tolv år, hadde vi flere heroin beslag enn antall beslag i 1984 og omlag 14000 beslag i alt. Og jeg vil understreke at det ikke er mitt inntrykk at disse tallene er et resultat av at politiet er mer aktive. Man hadde en stor narkotikaseksjon i Oslo politidistrikt og man jobbet målrettet allerede i 1984. Og grunnen til at beslagene er flere er at man oftere finner stoff der politiet ferdes nå enn før. Sansynligheten for at politiet finner narkotika hos en vinningsforbryter er for eksempel større enn tidligere. Det er ihvertfall min oppfatning. At vi har fått en allminneliggjøring av narkotika, og at vi har fått en spredning på en negativ måte.

Du tenker at denne allminneliggjøringen har funnet sted i samfunnet?

Det er noen tall som viser at det har vært en liten nedgang i beslag de siste årene, men ser man det i et lengre perspektiv er utviklingen negativ.

Hvis vi tillater oss å tenke litt som økonomer… er det tilbudet eller etterspørselen som har blitt større?

Det er helt klare paraleller til alminnelig markedstenkning ved omsetning av narkotika. Det er mer etterspørsel og derfor er det mer i omløp. Jeg synes vi ser i mange saker at det er flere ledd ved narkotikahandel og at mange selger for å finansiere eget bruk.

Men det er rimelig å si at det er mange som bruker som ikke er i kontakt med politiet noen gang?

Det er utvilsomt mange som bruker narkotika uten å komme i kontakt med politiet.

Innebærer embedet ditt at du jobber for et rusfritt samfunn?

Jeg har ingen tro på det rusfrie samfunn, eller det narkotikafrie samfunn, det fremstår for meg som en utopi. En av stortingsmeldingene om norsk narkotikapolitikk hadde som visjon og målsetting: det narkotikafrie samfunn. Jeg tror det var feil med en slik urealistisk ambisjon.

Det tror jeg vi i Gateavisa er enig i.

Vår målsetting er å begrense omfanget, skadevirkiningene og at vår innsats må rettes særlig mot omsetterne og da helst de store omsetterne. Og vi skal bidra til å forebygge og hindre nyrekruttering..

Tror du at lovverket mot soft-drugs kommer til å bestå om 60 år?

Det er et spennende spørsmål, og jeg har jo hilst en debatt om dette velkommen fordi jeg mener at alle debatter er verdt å ta. Jeg mener at den debatten, som helseministeren nå har satt i gang også er viktig og ta. Og jeg synes at mange strafferettslige spørsmål burde debbateres mer enn det de gjør. Nå ble mitt utspill feilaktig lagt fram i Aftenposten, som om jeg var tilhenger av legalisering. Jeg var også tydelig om at politiet ikke skulle løpe etter slitne narkomane for å få opp statistikker, men at vi må være i de miljøene for å ta omsettere. Jeg tror at en avskaffelse av de lovene som straffer bruk vil bli sett på som negativt i en overskuelig fremtid. En opphevelse vil være et galt signal til ungdommen, og vil sitte langt inne hos norske politikere.

Hva med alkohol hvordan virker det?

Det er ingen tvil om at mange kriminalsaker passerer mitt kontor og hvor alkohol er tungt inne

Det er en spennende forskjell. Kan det være slik at det er vanskelig å føre en pragmatisk lovgivning fordi cannabisrøykere er en lavstatus minoritetsgruppe?

Er du sikker på at det er en lavstatus gruppe?

Ja. Kanskje ikke hvis man tenker i kvantitativ sosialøkonomiskstatus, men samme hvor mye man tjener, eller hva slags posisjon de har, kan man ikke være åpen om cannabisbruk.

Man kunne ikke røyka cannabis på Riksadvokatens julebord.

Nei. Det er klart. Jeg sa i dette intervjuet med Aftenposten at dersom vi gjør et tankeeksperiment og tenker oss at majoriteten av befolkningen røyker hasj regelmessig så ville det utvilsomt skje noe med lovgivningen.

Hvis en stor majoritet av stortingsrepresentantene var cannabisbrukere så ville politikerne oppheve forbudet. Men i tillegg så er det slik at et apparat som skal korrigere atferd gjennom reaktive eller repressive tiltak er nødt til å ha tillit i den befolkningen man skal operere i. Og hvis det er utakt mellom det som er straffbart og det folk mener bør være straffbart så vil tilliten bli utfordret. Jeg mener definitivt at vi ikke er der ennå.

Hvilken innvirkning har lovgivningen hatt på cannabisbruken?

Jeg tror at lovgivningen har hatt en effekt. Og at den særlig har en funksjon ovenfor unge brukere.

Jeg sier ikke at alle som bruker cannabis går over til sterkere stoffer. Men på den konferansen hvor vi begge var til stede, så kom det jo tydelig frem at det er mer belegg i dag for at cannabis har skadevirkninger.

Men forskningen har også mer belegg for positiv bruk av cannabis nå enn før.

Det er imidlertid en ting forskerne ikke vet. Det er ingen som vet hva et representativt utvalg av befolkningen mener ville vært den beste cannabislovgivningen.

Nei, og det burde man ha funnet ut av. Jeg opplever at på møter hvor jeg snakker med foreldre og ungdommer, så er det en bred oppslutning til den lovgivningen som eksisterer. Og at cannabis burde være forbudt.

Ja, ihvertfall for ungdom. Det er det jo ikke mange som er uenige i.

Det finnes sikkert noen.

Hvis vi ser for oss at cannabis hadde blitt legalisert hvordan ville det ha forandret din rolle? Det ville jo ikke forandret noe for ungdommer. Men i Nederland er det jo fortsatt ulovlig med omsetting utenfor coffeeshoppene. Og man tryller jo heller ikke frem cannabis i coffeeshoppen.

Jeg har vært på studieturer til Nederland og jeg synes det er vanskelig å få helt tak i hvordan de tenker. Coffeeshopeiere må ut på det illegale markedet for å kjøpe stoff, de tar det inn bakveien og selger det ut. Hvis man tar denne mannen i en kjøpssituasjon blir han straffet.

Nederlenderne sier at det fungerer på et hvis, men om vi borrer litt i de prinsipielle spørsmålene så virker det lettere å være riksadvokat i Norge med konsekvente grenser enn den mer pragmatiske tilnærmingen der.

Hva skal man da konsentrere seg om? Hvis vi skulle få en legalisering i Norge så vil vi få disse dilemmaene også.

Vi har jo hatt noe lignende med sprøyterommet i Oslo. Hva skal man gjøre med noen man arresterer som hevder de er på vei til sprøyterommet?

Så da må dere tenke litt pragmatisk allerede i dag når dere ser gjennom fingrene med brukere på for eksempel plata?

Joda, men slitne narkomane er mer et helseproblem enn et kriminalitetsproblem. Og det er mindre mengder.

Ja, jeg kan jo ikke nekte for det.

Nå er det jo slik at straffingen av cannabisbruk og besittelse har endret seg. Bruk av narkotika straffes med bøter, men det er verdt å snakke om at man i større grad burde gi påtaleunnlatelser på vilkår av rusfrihet, som jeg sa på konferansen. Dette innebærer en annen oppfølging enn bare overlevering av en bot.

Men dette er først og fremst reaksjoner mot ungdommer.

Ja. Dette er først og fremst mot ungdommer. Men straffen for narkotikalovbrudd er blitt mildere over år, og det har skjedd på de fleste fronter.

Vi skal ikke forfølge slitne narkomane. Vi skal behandle dem med respekt, og alle skal behandles likt. Og det betyr at selv den mest slitne narkomane ikke skal få omsette narkotika straffritt. Vi skal behandle alle med respekt, uansett.