Lovgivning basert på inngrodde religiøse eller moralistiske holdninger er ikke nytt i Norge. Homofili var forbudt i Norge frem til 1972, men er idag lovlig og har sakte men sikkert blitt helt akseptert blandt de fleste og i det offentlige rom. Desverre er det ikke slik med alle saker: I det siste har vi sett et inntog av nymoralisme, blandt annet har faget Livssyn måttet vike for KRL-faget i skolen. Og nå gjør politikerne det til en prestisjesak å lukke øynene for prostitusjon.
Illustrasjon: Gateavisa
Tidlig på 1990-tallet hadde vi en debatt om prostitusjon i Norge. I denne debatten konkluderte politikerne med at man skulle legalisere prostitusjon, men ikke hallikvirksomhet. Slik økte man sikkerheten til de prostituerte, samtidig som man gjorde det slik at ingen kunne profittere systematisk på organisert sexsalg. Ti år senere har politikerne i et anfall av nymoralisme og egoistisk prestisjesøken valgt å gå mot anbefalingene fra både de prostituerte og fagmiljøet, og kriminaliserer sexkjøp. Dette er et stort tilbakeskritt både for toleranse, humanisme og likestilling i Norge.
Å kriminalisere de som kjøper sex er å si at de som selger sex alltid er et offer, selv om selgeren ikke er enig i dette. Som Janni Wintherbauer, leder for Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION) sa i nettmøtet med Dagbladet: “Feminister vil ha det til at ‘vår’ form for sex er overgrep mot kvinner, selv om det er en avtale om sex mellom to voksne mennesker”.
Sexhandel er noe som har foregått i årtusener, og er ofte blitt kalt verdens eldste yrke. Å jobbe som prostituert er noe mange i en vanskelig situasjon havner uti, men det er også mange som kun gjør det fordi det bringer stor fortjeneste, blandt disse de luksusprostituerte. Det er grunn til å tro at det er mange prostituerte i Norge i en vanskelig situasjon, men ikke alle. Det å definere alle prostituerte som ofre blir feil: Mange har valgt det helt eller delvis. Å tilrettelegge for de som ønsker hjelp for å komme ut av en vanskelig situasjon, er noe annet enn å si at alle som er prostituerte er ofre som ikke kan tenke selv.
Den nye loven mot sexsalg er et klassisk eksempel på at staten tror den kan få slutt på noe som ikke alltid er ideelt ved å forby det. I stedet for å innse at prostitusjonen er kommet for å bli, og fokusere på å gjøre hverdagen til de prostituerte tryggest mulig, velger man altså å lukke øynene og prøve å “kappe av den syke armen”. Men såret blir bare større med en slik reaksjon. Det verste er at mange av politikerne ser ut til å ha gjort dette til en politisk korrekt prestisjesak, og mange tør nødig mene noe annet av frykt for å tape politisk prestisje eller fremstå som noen som ikke støtter kvinnesak.
Mens de prostituerte lider, tenker politikerne kun på seg selv, og støtter en skjult agenda av fiendtlighet og diskriminasjon mot menn. I en situasjon der det er to parter, legges all skylden på mannen, som kanskje er uvitende om den prostituertes vanskelige situasjon. Er ikke en prostituert som prøver å selge seg selv ved å lyve og si hun ikke er heroinist også «skyldig»? Og i en situasjon der en mann kjøper en tjeneste av en av de frivillige prostituerte som ikke er i en vanskelig situasjon – ja, de finnes, selv om det er noe nypuritanere i Norge ikke liker å vite – kan en lov som forbyr kjøp av sex vanskelig sies å være annet enn diskriminerende både mot menn og kvinner; og nyreligiøs i sin fordømming av kvinnen som tilbyr tjenesten og mannen som kjøper den. (Eller om det i noen tilfeller skulle være motsatt, i sin fordømming av kvinnen som handler hos en gigolo, og gigoloen som selv velger å utføre en slik tjeneste, selv om dette er heller uvanlig i Norge.) Kanskje det burde bli forbudt å gi gaver til sin kjæreste også, det kan jo hende det fører til sex.
De prostituerte selv mener at denne loven vil føre til at prostituerte vil bli utsatt for voldelige kunder i større grad, og at bakmennene vil få mere makt: akkurat det man prøvde å unngå på 1990-tallet. Ifølge Janni i Dagbladets nettmøte: “Det er bakmennene som med det nye systemet vil formidle hvem jenta skal jobbe sammen med. Og hun får ikke muligheten til å luke ut slike voldelige kunder. Slik den nye ordningen vil fungere står det en mann i døra, som har betalt for gud vet hva, enten hun vil eller ikke.”
Det er tilstrømningen av nigerianske prostituerte og deres pågående metoder for å få kunder på Karl Johan som har ført til denne situasjonen. Politikerne prøver med rette å reagere mot menneskehandel. Men det går an å takle dette uten samtidig å innføre en umoralsk nypuritanisme, lukke øynene og kun være opptatt av egen prestisje. Politikerne burde være opptatt av å faktisk løse problemene til mennesker i en vanskeligstilt situasjon heller enn å følge en politisk korrekt agenda. Det finnes allerede lover mot menneskehandel: Hva med å håndheve dem? Og er ikke lovene tilstrekkelige, kan man lage noen som takler problemet uten å gjøre hverdagen til prostituerte verre bare fordi et par frognerfruer med egoistiske hensyn ønsker å kriminalisere en utilfredstilt mann. Mange “eksperter” (liker ikke spesielt godt denne betegnelsen, men hvorfor ikke, det er vel greit å ta råd fra en som er innstudert en gang iblandt) er enige med de prostituerte i at denne loven tvert imot vil gi bakmennene mer makt, og at menneskehandelen derfor vil øke og bli mer skjult. Prostitusjonen vil foregå mer innendørs og ved hjelp av internett. Sånn sett favoriseres de ressurssterke hallikene, samt de ressurssterke prostituerte, som har leilighet og internetttilgang. De desperate junkiene blant de prostituerte vil gå en enda mer desperat fremtid i møte.
En annen, mer skjult side av debatten, er kundens synspunkt. De fleste sexkunder er helt normale, men såpass liberale at de synes det er greit å kjøpe og selge sex. En norsk nettavis hadde et innlegg fra en sexkunde som mente at han vanskelig fikk skaffet seg sex på vanlig måte. Han mente at horekundeforholdet var et viktig energitilskudd i hverdagen, og at det ville bli vanskelig for ham uten dette tilbudet. Hvem vet hvorfor? Kanskje han har vært utsatt, fått ødelagt utseendet og/eller selvtillitten, og har vanskelig for å tiltrekke seg de fleste “normale” kvinner. Noen mener også at visse menn som ellers ville begått overgrep kjøper seksuelle tjenester og at man slik kan unngå overgrep. Feminister sier at overgrep handler om makt, ikke om sex, men jeg er ikke fornøyd med at slike puritanere skal ha enerett på forklaringen. Sannsynligvis er det flere grunner – jeg kan tenke meg saker der det handlet mer om sex enn om makt. Sigmund Freud påviste at en undertrykt seksualitet kan føre til nevroser og selvmord. Dersom den prostituerte selv aksepterer slike kunder i ordnede former, så bør dette være utelukkende positivt. To voksne mennesker gjør en avtale som tilfredstiller begge, med et positivt utfall. Den prostituerte får penger, kunden får det han eller hun vil. Bekjente som har kjøpt sex i Amsterdam, har fortalt at prostituerte ikke tar kunder de ikke liker, og at de bestemmer seg for det på stedet. Sånn sett har den prostituerte også valgmuligheter til å si nei til voldelige eller uhygieniske kunder, men får med denne
nye loven mot sexkjøp innskrenket mulighetene sine til å velge betraktelig. Dersom forholdene hadde vært mer liberale og mindre religiøst puritanske, kunne vi etterhvert sett færre prostituerte i en vanskelig situasjon og flere som faktisk gjør det for å finansiere studiene. Men for norske folk med kristenmoralen i god behold, er det vel utenkelig at noen kan velge noe slikt selv, selv om det faktisk ofte er det som skjer.
Illustrasjon: Gateavisa
Den beste løsningen hadde kanskje vært at de prostituerte selv fikk drive bordeller i kollektiv. Slik kan ingen profitere systematisk på denslags, samtidig som det kommer inn i trygge og regulerte former. Det er nettopp dette de prostituerte ønsker, og Janni sa i nettmøtet med Dagbladet at der “hvor jentene selv eier stedene, så er det greit!” Samtidig kan man tilrettelegge for de prostituerte som vil ut av det, og hjelpe dem å finne noe annet å gjøre, mens man bruker andre og mer effektive midler mot menneskehandel. Men det er kanskje for radikalt for det nypuritanske Norge å i det hele tatt vurdere?
De to mest effektive midlene for å bedre de prostituertes hverdag og minske menneskehandelen er nemlig uaktuelle å diskutere for de fleste norske politiske partier. Disse to tiltakene består i å dele ut heroin til brukere, og å gi oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel. Å dele ut heroin til brukere vil gjøre at kvinner som prostituerer seg for å finansiere sin avhengighet slipper å gjøre det. Å regularisere situasjonen til de som har kommet til Norge mot sin vilje eller viten, gjør at disse slipper å leve et nedverdigende liv under konstant frykt både fra sine bakmenn og statsapparatet. Slik tar man vekk inntektsgrunnlaget for menneskehandlerne. Den eneste effekten den nye loven vil ha, er at gammeldagse politikere og bortskjemte fruer slipper å se det de ikke ønsker å se, helt til problemet flyter opp fra dypet igjen om noen år med forsterket kraft til alles forskrekkelse.
Preben Prestisjejager
Kilder: Bl.a. Janni Wintherbauer