Valget er over for lengst, og det norske folk skal slite det med nytt Storting i fire nye år. Hva har vi endt opp med denne gangen? De samme mugne partiene, selvsagt. Og hvorfor slike sure ord mot disse folkets frie sammenslutninger? En enkel oppsummering av hva som er så inderlig galt denne gangen:
Ap
Hovedparti i regjeringen. Lever enda godt på fordums storhet.1 Men hybris feller kjemper, den politiske koloss lar seg blinde der han poserer med hodet stikkende bråkjekt opp i sola. Det moderne Arbeiderpartiet har ingenting å bidra med overfor fremtidas problemer. Her handler det kun om å opprettholde velferdsstatens fasade. Det skal effektiviseres for enhver pris – alt skal bedømmes etter «målstyringsmetoden», en organisasjonsmodell for storbedrifter fra 50-tallet (som storbedriftene selv er i ferd med å gå bort fra). Skjemaer skal fylles ut, stemplingsur skal tikke i takt. Bønder har ikke tid til å dyrke jorda – de må innrapportere hvert minste såkorn. På samme måte får ikke lærere tid til å tenke, leger tid til å oppdatere seg på sykdommer, og asylmottaksarbeidere tid til å snakke med krigsskadde barn. Papirarbeid og slitsomme kontrolltiltak må til for å øke effektiviteten!
I miljøpolitikken serveres flotte ord, men overhodet ingenting av endringer henimot et mer bærekraftig samfunn. Alternative energikilder, utnyttelse av lokale ressurser (inkl. lokal energi), grønn infrastruktur osv. er alltid underordnet det langt edlere hensynet til StatoilHydros gevinst. For å føre demokratiet inn i en miljøvennlig tidsalder er Ap likså egnet som nordsjøolje er som saus på fiskemiddagen.
For øvrig har Arbeiderpartiet en visjon om at alle barn skal oppholde seg på skole hele dagen, fra de kan uttale sitt første ord til de er ferdigprogrammerte for en partipost. Hva valgte du denne gang, barnelatter eller ei fremtid i et stigende hav av sakspapirer?
Høyre
Om du trodde opposisjonen kunne være et nyttig korrektiv til Arbeiderpartiet, er du dessverre på feil klode. Så godt som alt som er galt med Ap er minst like ille med Høyre (Finner du overbevisende unntak, bør du bli statsviter)2. Ingen sans for desentraliserte, grønne løsninger – gammel bedriftsøkonomisk tenkning hele veien. Aller helst skal vi legge alle offentlige anliggender i storbedriftenes skjød, en storstilt og vakker ideologisk offerhandling. Samtidig er detaljstyring av folks liv heller ikke Høyre fremmed. Man tar seg f.eks. retten til å bestemme hvilke av Oslos uteserveringer som er smakfulle nok i designen til å tillates i gatebildet. Den eneste betydelige forskjellen mellom det råtne konservative flaggskipet og Ap, er at Høyres velferdspolitikk virkelig er fullstendig på trynet. I det hele tatt nekter partiet å se friheten som ligger i å dele på lufta vi puster, veiene vi går omkring på og smilene vi gir hverandre helt gratis. Nei, Privatisering, dét er Frihet, det!
Frp
Ja, det er mulig, et enda eklere parti enn Høyre. Det er for sterkt, folkens! Frp tror «miljøpolitikk» er et propaganda-ord oppfunnet for å så tvil om Frps regjeringsdyktighet. Mener ordet «sosial» er et usosialt utspill mot Frp. «Kultur» er noe guffent noe de andre partiene koker sammen for å holde Frp ute av det gode selskap. Og ”flyktninger» er terrorister ute etter å ta Frp. Partiets strategi for å komme byråkratiet til livs er for øvrig den samme som bolsjevikene, et annet paranoid politisk tilfelle, hadde: å sentralisere all administrasjon. Ja, Sovjetunionen led jo ikke under for mye byråkrati og avstand mellom folk og beslutningstakere, gjorde den vel? Partilederen har samme stemme som Satan, trenger jeg si mer?
De tre største partiene på Stortinget er også de desidert tre verste. At det norske folk gjorde disse tre til valgets vinnere, må kalles direkte uansvarlig. Hvem skal vi skylde på for denne uhyrlighet? NRK? VG? Norsk Kullturråd? Noen bør kjenne sitt ansvar, ta sin hatt og gå. Kanskje statsministeren er rette mann? (Jeg nevner det bare).
PS: Noen mindre partier kom også inn på Tinget. Dem skal jeg ikke kommentere her. Det er ikke det at de ikke fortjener skjenn, det er bare det at de ikke fortjener spalteplass.
Bjarne Benjaminsen
Noter
1. Det vil først og fremst si det enkle, frihetlige prinsipp å fastsette lønns- og arbeidsforhold gjennom fri organisasjons- og forhandlingsrett. Rett skal være rett, slik blir man faktisk verdensmester i velferd av. Sosialdemokratiet målbar i stor grad samfunnets demokratisering i drøye forrige århundre, liksom det opprinnelige borgerlige demokratiseringsprosjektet gjorde i det drøye århundret før. Men i dag står vi overfor nye problemer. Vi er inne i en ny fase i demokratiets utvikling, og her henger ikke Arbeiderpartiet med.
2. Jeg kjenner ærlig talt høyst et par, kuriøst bemerket.