Illustrasjon: Pushwagner og Harald Medbøe
Har du noen tips til hvordan folk kan beskytte sitt personvern i dag?
Utgangspunktet må være at de skaffer seg kunnskap om det elektroniske miljøet rundt seg. Rett og slett skaffe seg et rimelig godt svar på spørsmålet, «hva er internett?»
Hvis bare folk ble oppmerksomme på at når man legger noe ut på nettet så er det slutt på fasen da man kan beskytte opplysninger om seg selv. Det er utgangspunktet. Forsøke å få greie på når du legger igjen spor, hva slags spor du legger igjen og hvem som kan tenkes å fange dem opp. Bare det kan jo skremme vannet av de fleste.
I neste omgang så vil jeg da si at jeg ville vært forferdelig forsiktig med å legge ut sensitive opplysninger om meg selv. Og jeg vil også være veldig tydelig på at det som kanskje vil virke veldig trivielt i dag – f.eks. bildene fra nachspielet jeg som russegutt er med på. Kanskje det ikke er så morsomt når min fremtidige arbeidsgiver googler meg og finner dem på nettet om 15 år.
Hvilke vurderinger la datatilsynet til grunn når de valgte å gi autorisasjon til Advokatfirmaet Simonsen for å registrere fildelere?
Det er jo ikke noe vi gjorde med stor begeistring, men vi fant at det var et lite onde i forhold til et større onde. Det er bedre at et seriøst forma får anledning til å holde øye med dette. Jeg skammer meg ikke for å si at vi ikke gjorde det med noen stor lyst. Våre svenske venner gjorde det. Den svenske datainspeksjonen ga konsesjon.
Det handler om et seriøst og ordentlig firma som er klar over de prinsipielle og praktiske innvendinger man kan ha mot at private folk skal drive rettshåndhevelse, for det er jo det det handler om, det er en slags «policing» på nettet – og det bør statens myndighetsorganer i utgangspunktet gjøre. Men det er i utgangspunktet kommersielle interesser, og de har funnet ut at de vil la seg betjene av et firma og vi er glad for at det er et seriøst firma.
Det har ikke kommet flere som har bedt om tilsvarende tillatelser. Vi må da vurdere det når det kommer, men det er klart det ikke er noe lett.
Vil advokatfirmaet Simonsen ha mulighet til å benytte disse opplysningene til å rettsforfølge fildelere?
Ja, hvis ikke de har et ris bak speilet så ville de vel ikke [bedt om det]. Det kan vel dukke opp situasjoner hvor de ikke er innstilt på å være fornøyd med å bare [skremme]. De vil ha en trussel å knytte opp mot det, og det vil da være rettsforfølgelse. Men da må de gå til politiet med det, for de kan jo ikke selv finne ut av IP-addressene.
Når det gjelder Facebook og liknende nettsamfunn, så har vi jo nå noen tilsvarende i Norge, opptil flere. Jeg har vært borte i ett hvor du ikke hadde mulighet for å tømme din egen postkasse. I hvilken grad mener du at Datatilsynet kan gå i dialog med norske nettsamfunn for å sørge for at de utvikles i en annen retning enn amerikanske?
Vi har ikke noen annen mulighet enn å behandle arrangørene som ansvarlige organisasjoner og personer og forsøke å komme i dialog med dem for å si «gjør sånn og ikke sånn.»
[Hvis ikke kan] noen som har lagt seg inn og blitt villedet rett og slett lage bråk.
Vi har vel pr. i dag en oversikt over de store aktørene på dette med de virtuelle samfunnene. Uansett hva man måtte mene om dette eiendommelige fenomenet er de interessert i å bli oppfattet som seriøse. Det er lettere å inngå i dialog med norske operatører enn f.eks. Google.
Tror du det er mulig for norske nettsamfunn å beskytte privatliv bedre enn Facebook og gå foran som et eksempel på det området?
Ja, det finnes masse muligheter for å gjøre ting bedre. Jeg kan ikke peke på noe konkret, men de kan ha liberale regler når det gjelder å trekke seg ut med sine opplysninger.
Men det hindrer jo ikke andre i å ha lastet dem ned. De kan si at nå er det fjernet fra vår base, men det kan ligge der ute et eller annet sted. Og det kan ingen garantere [hverken] ute eller hjemme.
Hvis noen ønsker å fjernet et bilde fra Facebook som en annen norsk person har lagt ut og den personen nekter å fjerne det hvordan bør man gå fram da?
Hvis man går til politiet kommer det an på bildets art. Hvis det er et pornografisk bilde f.eks. – eller et fikset bilde som fremstår anstøtende på en eller annen måte kan man si at man balanserer på kanten til det injurierende kan man gå til politiet. Da vil man nok dessverre som oftest oppleve at politiet sier at vi ikke har kapasitet til å etterforske.
Kan man gå til sak?
Selvsagt. [Men] det er dyrt og langsiktig. Du når jo ikke frem til alle som har stusset over at dette bildet ligger ute når du går til sak.
Vi har eksempler på at sjikanerende bilder har blitt lagt ut, og man har henvendt seg til de som har serverne. Til og med serverne som har ligget i USA har norsk politi tatt kontakt med og sagt kan ikke du fjerne dette, og de har gjort det. Ikke ofte, men det har hendt
Tror du forslaget om å utestenge fildelere fra nettet slik de ønsker i Storbritannia og allerede har innført i Frankrike har noe for seg?
Hvis det er operativt. Men det må jo være uomtvistelig hvem som har gjort det. Man kan ikke legge juridisk ansvar til en adresse, man må legge ansvaret til en person. En juridisk fysisk person må hansvaret for det som har skjedd.
Er du redd for at kanskje voksnes internettkontoer kan bli stengt som følge av barnas fildeling?
Ja. Man vet jo hvilken maskin som ligger bak, men ikke hvilken person. Det er det samme som med mobiltelefoner.
Nå er det mange mennesker, spesielt i Skandinavia som mener at fildeling bør være helt lovlig og at det er en del av retten til fri ferdsel. Kanskje dette spørsmålet bør løses på politisk plan, at det er på tide med en ordentlig diskusjon?
Jeg mener at det i denne saken som i alle saker er galt å ta seg til rette. Man skal først diskutere det, så får man forsøke å overtale i dette tilfelle lovgiver til å legalisere under henvisning til at dette er så alminnelig allikevel at det er bedre å sørge for at det gjøres lovlig enn at det er ulovlig. Men jeg vil ikke anbefale at man improviserer frem sine egne hjemler.
Hva synes du om Kripos sin holdning til personvern – har Datatilsynet en fruktbar dialog med dem?
Det vil jeg si, det er min bestemte følelse at vi respekterer hverandres ulike mandat.
De er interessert i å ha til rådighet veldig mange personopplysninger, hvorav noen er sensitive. Vi er interessert i å skjerme dette.
Vi er om bord i samme båt. De vil gjerne bevare – vi skal beskytte personvernet, Kripos vil ha kriminalitetsforebyggelse sier de. Vi har en god tone.
Fotografen: ang. Datalagringsdirektivet, er det slik at Norge vil lagre mer informasjon enn de har plikt til uten et veto?
De har laget et direktiv [i EU, som spesifiserer] 5 måneder til 2 års lagringstid for trafikkdata. En arbeidsgruppe i Samferdselsdepartementet har sagt ett år. Vi er jo imot hele direktivet her, og synes at den diskusjonen om seks måneder eller ett år er det samme som å spørre om du vil foretrekke å drukne i en elv som er tre meter dyp eller fem meter dyp.
Når Nederland ble selvstendig ble det det første stedet der man kunne praktisere hvilken religion man ville innenfor husets fire vegger. Der er de også liberale mht. homofili etc. Tror du det finnes ting som samfunnet i dag fordømmer som kanskje samfunnet ikke vil fordømme i framtiden?
Det vet jeg ikke. Jeg husker en tid da dette med blasfemi og gravskjending var sett veldig alvorlig på. Hellige begreper i samfunnet er gjenstand for forandringer.
Det er mye som kan forandre seg hvis man ser i 2-300 års perspektiv synes jeg.
Jeg kan ikke si noe om dette. I min levetid har mye av dette blitt forandret i lovgivningen, men det har ikke alltid forandret holdningen i befolkningen.
Det er fremdeles mange nordmenn som synes det er galt [med abort] for eksempel. Men det er jo ikke moteriktig å ha noe imot det. Med prenatal diagnostikk kan man se hva som er underveis. I England fødes det ikke lenger barn med Downs syndrom. Det synes jeg er en interessant debatt. (Om abort er riktig eller galt. red. anm.)
Hvilken dialog har Datatilsynet med myndighetene og de som vil avgjøre datalagringsdirektivet?
Jeg er tidligere stortingsrepresentant, og har forholdsvis fri tilgang til Stortinget. Vi har stadig saker her som er på stortinget, så jeg er der ofte. Jeg er stolt av å si at jeg prater med folk fra alle partier. Absolutt alle.
Når det gjelder direktivet er det SV og Venstre som er spesielt engasjert. Jeg tror det vil bli flere, for dette er kanskje en av de viktigste sakene jeg har vært engasjert i de 19 årene jeg har sittet her som ansvarlig for Datatilsynet.
Det åpner for uante perspektiver hvis vi skal lagre denne typen opplysninger om borgerens atferd bare fordi de ved eventualitet kan finnes noe i fremtiden kan brukes i en politisak. Det er uhyrlig.
Jeg vet ikke hvordan det vil gå med direktivitet implementering i norsk rett. Men jeg er overbevist om det vil bli et lite flertall eller stort mindretall som er imot det.
Det er ofte slik at det er en teknologisk sak blir det vanskelig for borgere å engasjere seg?
Ja, livet blir jo ikke noe «kulere» om Datatilsynet får medvind.
Plutselig våknet det norske folk til at det i 2004 var det solgt 180 tusen fotograferende telefoner. Så ble disse bildene lagt ut etterhvert. Først på nettet, så gjenga aviser og slikt det.
Det fantes ikke noe regime for det. Det var en helt ny virkelighet.
Vi er en opplysningsorganisasjon og ikke noe politi. Vi sa derfor: «tenk over hva du legger ut.» Hadde du det veldig festlig på firmafest, så send ikke de bildene du tok etter kl. to til mor og far eller VG. Og når de da allikevel gjorde det blir de konfrontert med det. [Ofte blir de ikke engang flaue.]
Enten så må vi bli mer forsiktige med hva vi gjør eller så må vi bli mer tolerante med hensyn til at de fleste har mange spøkelser i skapet?
Hvem er det som ikke har det?
At vi må bli tolerante? Ja, men jeg tror vi skal leve lenge hvis vi skal se at folk synes det er greit at vi støter på intime opplysninger. Hvis du er interessert i pornografi så finner du pornografien, men jeg vil ikke synes det var hyggelig å se mine medarbeidere her f.eks. eksponert i åpenbart private situasjoner på nettet.
Fotografen: i denne Big-Brother tid hvor privatlivet er blitt underholdning….
For en generasjon siden måtte du bryte deg inn i privatsfæren. Nå sier folk kom inn, se på min skilsmisse, se på mine barn, hør om mitt seksualliv.
Skal vi oppheve det faktum at terskelen er slepet ned? Demokratiet kjennetegnes av respekt for mindretallet. De som synes det er greit at telefontrafikken blir lagret – ett, tre, ti år, det er greit at de synes det. Men gjør ikke det til en norm for meg.
Fotografen: så du han i VG, han [busssjåføren] som gjerne ville bli overvåket?
Ja, vi sendte [til og med] et svar til ham. Vi har sagt ja til overvåking på førerplassen hos sjåføren. Det kan skje farlige ting på nattbussen. Vi har sagt ja til inngangspartiet. Men når folk har satt seg, da har vi sagt at de får få lov å være i fred. Hvis noen vil sove med åpen munn må de slippe å bli foreviget, ellers blir Norge et gigantisk, hva heter det….
Skiltene i Oslo sentrum som proklamerer «Smil, du blir videoovervåket», er ikke de en smule sadistiske?
Nei, det er en måte å gjøre det muntrere på. De sier det med et smil og formidler [samtidig] opplysning.
England har drevet det lengst [mht. kameraer]. Norge er en god nummer 2.
Norge er på 2.?
Ja vi er på 2. plass. Det var noen fra Aftenposten som telte kameraer her i kvadraturen, de kom til 800 og ga opp. Det finnes adskillig flere. Du kan ha videokonferanse på hvert gatehjørne i Oslo.
Er det kriminalitetsforebyggende?
Det er ikke sikkert. Du har hatt en gevinst, de har tatt knektene. [Politiet kan si at] de mistenker deg for [kriminelle forhold]. De kan nekte. [Politiet kan da svare] «vi har deg på tape» (og få en innrømmelse, red. anm).
Politiet sparer tid og ressursser. Men det er ikke mindre ran, antastelser eller slåssing. Forskere i Trondhjem og Oslo er interesserte i dette.
Gjøres det ting Datatilsynet ikke vet om i Norge?
Selvsagt, massevis.
Er det ting PST driver med som dere ikke har blitt spurt om?
Ja, det er ting som er unntatt. Og vi kan ikke sjekke politiets arbeide. Det ligger utenfor lovens ramme.
I Norge har jo ikke politiet plikt til å informere rettigheter ved arrestasjon?
Jeg vet ikke om det er noe stort problem – da hadde det sikkert blitt endret, men man har ikke plikt til å vitne mot sine egne interesser. Det tror jeg de fleste norske borgere er klar over.