«De som er medisinerte rekker frem til Skedsmokorset»

Veldig mange innsatte i norske fengsler har diagnosen ADHD. Diagnosen er gjenstand for mye diskusjon, og har blit anklaget for å være en samlebøtte for vidt forskjellige mennesker som er annerledes enn normen. Gateavisa har tenkt å sette fokus på ADHD i flere artikler, og begynner med å presentere ADHD Norges syn. Tor Eikeland, generalsekretær i organisasjonen, mener at det er viktig både med større kunnskap om ADHD og at flere får riktig medisinering.

Hva karakteriserer diagnosen ADHD?
ADHD er en diagnose vi gjerne deler inn i tre hovedbolker: ADHD, uoppmerksom type, også kalt ADD eller jente-ADHD. Har du ADHD, uoppmerksom type, trenger du ikke være hyperaktiv. Du kan være ganske passiv. Noen blir oppfattet som late og tilbaketrukne, men klarer ikke konsentrere seg. Elever får ofte beskjed om å skjerpe seg. Og så har du ADHD- hyperaktiv type. Da er du hyperaktiv. Det synes. De henger i taklampa.

Så der er noen som ikke synes, og noen som gjør det?
Det mest vanlige er de som både er uoppmerksomme og hyperaktive, den kombinerte typen.

Går det an å være den hyperaktive typen som barn, og bli mer ADD som voksen?
Alle endres i løpet av livet. Også barn og ungdom med ADHD endrer seg. Dette er veldig individuelt. Normalt sett dempes aktiviteten med alder.

Hva skyldes ADHD?
Det ADHD Norge mener er det som forskningen kommer fram til. Vi prøver ikke å ha noen egne synspunkter bortsett fra det som er dokumentert. 80 prosent er genetisk. Det finnes likt i alle folkeslag, det er ikke noe nåtidsfenomen eller noe vestlig fenomen. I Afrika og Asia finner du dette. Man er litt uenige om hvor mange det gjelder. Norge har en restriktiv holdning til det, så vi sier at mellom tre og fem prosent av alle barn og unge har det.

Kontra USA?
Der kan det ligge oppimot syv, åtte prosent. Vi er nokså restriktive. Du får ikke diagnosen med mindre dette er et problem for deg i livet ditt. Du kan score høyt på testene, men hvis det ikke medfører et problem i livet, får du allikevel ikke diagnosen. Når jeg sier at mellom tre og fem prosent av barn og unge har det – når du blir voksen, så er det noen som faktisk har så mye erfaring med livet sitt at de klarer å temme de bitene som har vært uhensiktsmessige. Dermed oppfyller de ikke kriteriene for diagnosen lenger. Mellom en og to prosent av voksne oppfyller kravene til diagnose, men ADHD har de allikevel.

For ikke lenge siden snakket jeg med en dame på 62. Hun fikk diagnosen når hun var 61. Da fikk hun sin første Ritalin, og livet ble som et eventyr. Så tenkte jeg «dette kan ikke vare». Så gikk det et år, og så var det ikke et eventyr lenger: dette skal være sånn. Det som var fantastisk var at den indre uroen la seg. I dag er hun et lykkelig menneske. Det eneste såre i livet er at hun ikke ble diagnostisert før, for da kunne hun sannsynligvis vært i arbeide lenger.

Hva mener du om forskjellen på Ritalin, Dexamin, Adderall, etc.?
Du har de sentralstimulerende, og så har du noen som virker på en annen måte. Det jeg tenker er at det som er med å skape en bedre hverdag, spesielt for barn og unge, er det viktigste. Det viser seg at vi har mange barn og unge som er underytere på skolen. De klarer ikke å leve opp til potensialet de har. Det viser seg med en undersøkelse som ble lagt fram i Bergen i fjor: barn og unge som ble medisinert hadde tre ganger så stor sjanse for å lykkes i livet.

Har medisinering med Dexamin en langsiktig virkning?
Nei. Disse virker i kort tid. Du får ikke abstinenser om du slutter med det. En vanlig Ritalin varer 4 timer.

Hva med bivirkninger?
På sentralstimulerende er det vist til at du kan ha litt kortere vekst – en cm. ca. – så er det noen som får problemer med søvn og matlyst.

Hva med raserianfall?
Raserianfall har vel egentlig ikke så mye med selve ADHD-diagnosen å gjøre.

Er det vanlig?
Hvis du har ADHD så er det 75% sjanse for at du har en tilleggslidelse. Det kan være mange forskjellige ting, f.eks. opposisjonell adferd, asosial legning, depresjon eller bipolar lidelse.

Er det noen annen hjelp enn medisin? Diett? Feingold-dietten, f.eks.?
Det er ikke noe særlig dokumentert. Feingold er ikke dokumentert i forhold til ADHD såvidt jeg vet. Menneskene er skrudd ulikt sammen, vi ser det også i forhold til sentralstimulerende: noen kan gå på Ritalin, men ikke Concerta, og omvendt. Virkestoffene er de samme. Du kan putte i forskjellige ting, og så vil kroppen reagere individuelt. Vi venter i spenning på den nyeste dokumentasjonen om Omega 3 o.l. Ting tyder på at det gir en viss bedring, men det er ikke noe vitenskaplig dokumentert.

De sentralstimulerende retter opp underskuddet på dopamin i hjernen?
Det fikser logistikken oppi knollen. De som har ADHD har mindre dopaminproduksjon, og det gjør noe med kontakten mellom nervecellene i topplokket. Det er empirisk bevist. Du ser med scanningmetoder – forskjell i aktiviteten i en hjerne som har ADHD i forhold til en som ikke har det.

Hvor mange anslår dere ikke får hjelpen de trenger?
Det er veldig vanskelig å vite. Det vi er mest opptatt av er at barn og unge skal få den hjelpen de trenger for å dyktiggjøre seg til voksenlivet. Det er så vanvittig at noen skal gå glipp av muligheten til å utnytte sitt potensial fordi vi legger for dårlig til rette. Vi får daglig flere telefoner fra foreldre som er bekymret for tilbudet barna får i skolen. Skolen kan være en risikofaktor. De skjønner ikke nok. Det krever en viss tilrettelegging. Det er en del ting som er smart å gjøre hvis du har ADHD og en del ting som er dumt å gjøre. Dette må læreren skjønne noe av. De kan ikke nok, og det er noe med holdningen. De forstår ikke at det skyldes sykdom. Skolen som sådan er ikke flink nok til å gå inn i dette. Noen skoler vil tilrettelegge. Da går ledelsen inn og tar ansvar.

Hvorfor tror du de med ADHD er overrepresentert i fengsel?
Fordi de har tilleggslidelser. Det er gjort en undersøkelse på to av fengslene i Trondheim som viser at grunnen til at det er mange med ADHD ikke skyldes ADHDen, men tilleggslidelser. Du finner en del psykopati blant folk med ADHD.

De som har narkotika på rullebladet har kanskje problemer med å få medisin?
Du må være ren i en del måneder før du kan få medisin. Det er en ulik faglig oppfatning om hva som er riktig. Noen behandlingssteder står for at terskelen for å få medisin skal holdes, noen sier det er urimelig at folk som har et problem med ADHD skal måtte vente lenge for å få medisinene. Kravet er at du skal være ren. Vi har ikke opponert mot det. Vi stiller oss bak det.

Tror du det er mange som ikke vet de har diagnosen som selvmedisinerer med ulovlig amfetamin?
Ja. Vi vet ikke omfanget av det, men det tror vi det er. Hvis du stiller alle som har ADHD på en rekke med en meters mellomrom, så går den fra Oslo til Hamar. 100-120 tusen. De som er medisinerte rekker frem til Skedsmokorset. Det er en del igjen som ikke vet at de har det. Noen selvmedisinerer, andre lever med det.

Det er vel litt ukontrollert, spesielt med tanke på metamfetamin som er mye sterkere, som omsettes ulovlig?
Det er veldig uheldig. Det virker på en helt annen måte. Du får ikke rusen på medisineringsdosene. Det er et mye senere opptak i kroppen, og det er mye svakere.

Hva er de viktigste sakene dere jobber med?
Det går mye på foreldreveiledning pr. telefon eller epost, spesielt i forhold til skole. Så har vi en del saker der vi mener folk blir diskriminert. Det kan være i forhold til sertifikat. Hvis du får diagnosen sier fylkesmannen at du ikke oppfyller helsekravene.

Er det tilfeldig hvem som blir nektet?
Det virker nesten sånn. Vi hadde en før jul – han hadde klasse en og to, mistet begge. Måtte søke dispensasjon, og fikk det etter tre uker. Han holdt på å miste jobben, men hadde kjørt skadefritt i ti år. I stedet for at fylkeslegen hadde sagt at nå må vi vurdere om du allikevel kan kjøre – få en individuell vurdering i forkant, i stedet for å ta lappen.

Er dette nytt de siste årene?
Det kom i begynnelsen av 2000. Vi har ganske gode forskrifter på dette, men det praktiseres galt.

Er det legen som har angitt ham?
Det er legen som har meldt dette, ja.

Er det ikke taushetsplikt hos legen?
Det er jo rapporteringsplikt på en del ting. Det som ikke er greit er at fylkeslegen ser ADHD og sier udyktig i stedet for å si at ADHD – den må vi sjekke ut, kanskje han er dyktig allikevel. Da disktriminerer du, mener vi. Vi har det også i forhold til forsvaret. Folk som har ADHD blir strøket med en gang.

Er det noen som får diagnosen feilaktig?
Det kan det sikkert være. Men det største problemet er de som ikke vet hva dette er, og som ikke får diagnose. Det å differensiere mellom et kontaktskadd barn og de som har ADHD kan være en utfordring. Jeg tror ikke det er noe stort problem.

Er det ikke en del originale og kreative blant de med ADHD?
Det er like stor spredning i intelligens og kreativitet hos folk med ADHD som du har i normalbefolkningen. Du finner både genier og utviklingshemmede med ADHD.

Kan foreldrene selv velge om barna skal bli medisinert?
Foreldrene tar den siste avgjørelsen så lenge det er snakk om små barn.

Er det noen som hindrer medisinering, er det uheldig?
Jeg skal være forsiktig med å mene noe om det. Dette er vanskelig også for foreldrene, men jeg snakket med en mor for lenge siden – hun synes det var problematisk at sønnen fikk diagnosen. Da spurte jeg – hva var det verste? Da sa hun at det var å komme til erkjennelsen av at Ritalin var det eneste som hjalp, for jeg har sverget til alternativ medisin i hele mitt liv. Jeg har vært et alternativt menneske, og det eneste som hjelper for sønnen min er Ritalin. Noen ønsker ikke å prøve det ut. Det som er viktig er at man får en god og trygg foreldreveiledning og ett moment er rett og slett at vi også velger hvilket utgangspunkt barna skal ha for å utvikle seg positivt. Det har vært en del skremselspropaganda rundt dette med medisinering og utvikling av stoffavhengighet. Det er dokumentert at unge mennesker som er medisinert for ADHD har mindre sjanse for å havne i stoffavhengighet enn normal ungdom.

Det er noen som er motstandere av medisinering?
Det er ulike bevegelser ute og går, og vi vet at de som kjemper hardest mot dette er Scientologene. De påvirker også diskusjonen av det i Norge. De har sine representanter, og mye av det som kommer av skremselspropaganda kan man spore tilbake til det miljøet.

Denne artikkelen er kun publisert i nettutgaven.